Eirik Jensens skjebne er avgjort

BORGARTING LAGMANNSRETT (TV 2): Kjennelsen i rettssaken mot den tidligere polititoppen er klar. Juryen skal nå gi sitt svar til retten på om Eirik Jensen er skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Avgjørelsen blir kjent klokken 13.00, opplyser lagmannsretten i en pressemelding.

Det er nesten fem døgn siden juryen trakk seg tilbake for å ta stilling til skyldspørsmålet. Nå har lagmannsretten kalt inn partene for at juryen skal avsi sin kjennelse.

Ankesaken har pågått i Borgarting lagmannsrett i nesten fem måneder. Jensen alene kalte inn 50 vitner i omkampen om skyldspørsmålet.

I september 2017 ble Jensen dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel. Dommen var knusende og slo fast at Jensens forklaring om at han ikke har kjent til hasjbaronen Gjermund Cappelens hasjvirksomhet ikke hadde troverdighet.

Juryen skal kun besvare skyldsspørsmålet.

Ba om full frifinnelse

Spesialenheten for politisaker mener Jensen er skyldig, og ba tirsdag forrige uke om at lagmannsretten igjen dømmer eks-politimannen til 21 års fengsel.

Eirik Jensen erkjenner derimot ikke straffskyld og ber om å bli frifunnet på alle punkter. Hans forsvarere mener Jensen har blitt utsatt for en konspirasjon og at Spesialenhetens kronvitne, Gjermund Cappelen, mangler troverdighet.

– Spesialenheten har ikke ført bevis for at Jensen er skyldig, og de har knapt ført bevis for at Jensen har medvirket til noen som helst av innførslene i tiltalen, sa Jensens forsvarer John Christian Elden i sin avsluttende prosedyre.

Gjermund Cappelen ble i tingretten dømt til 15 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,7 tonn hasj. Cappelen ble tilkjent seks års strafferabatt, og anket straffeutmålingen.

Dette har juryen tatt stilling til

Det er to hovedspørsmål som vil avgjøre om Jensen tilbringer de neste årene i fengsel, eller om han kan forlate lagmannsretten som en fri mann. Spørsmålene som vil avgjøre skyldspørsmålet, er som følger:

  1. Er tiltalte Eirik Jensen skyldig i å ha medvirket til ulovlig innførsel av narkotika?
  2. Er Eirik Jensen skyldig i å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling?

I tillegg skal juryen svare på to tilleggsspørsmål, ett til hvert hovedspørsmål:

  1. Gjelder innførselen i spørsmål 1. et betydelig kvantum?
  2. Er korrupsjonen grov?

Dersom juryen svarer «nei» på hovedspørsmålene, skal de ikke svare på delspørsmålene. Om juryen samlet svarer «ja», men noen medlemmer svarer «nei», skal ikke medlemmer som svarte «nei» svare på delspørsmålene.

– Jensen eller Cappelen snakker usant

Onsdag i forrige uke holdt dommer Kristel Heyerdahl rettsbelæring for juryen. Hun klargjorde for jurymedlemmene hvilke rettsdokumenter de fikk ta med seg, og hvilke beviser de skulle legge vekt på i diskusjonen om Jensens skyld.

– Det er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp at all rimelig og fornuftig tvil kommer den tiltalte til gode. Det er ikke tilstrekkelig at dere mener det er mer sannsynlig at han er skyldig, enn at han ikke er det, sa Heyerdahl.

Videre gikk hun langt i å be jurymedlemmene nærmest se bort ifra både Jensens og Cappelens forklaring, da begge to har gode motiver for å forklare seg usant i saken.

– Enten Jensen eller Cappelen forklarer seg usant om kjernen i saken, sa Heyerdahl og foreslo at juryen legger vekt på objektive bevis fra etterforskningen, som tidslinjer, reiser og kommunikasjon mellom Cappelen og Jensen.

Det er fem kvinner og fem menn som nå har avgjort om Jensen skal dømmes til fengselsstraff, eller frifinnes. Om syv personer eller mer svarer «ja» på skyldspørsmålet, blir Jensen dømt. Om fire personer svarer «nei» skal han frifinnes.

Juryen skal kun ta stilling til skyldspørsmålet. Dersom Jensen blir funnet skyldig vil en fagdommer, juryens ordfører, og tre andre fra juryen som trekkes ut ved loddtrekning, avgjøre hvor lang straff han skal få.

Det siste alternativet er at dommeren skyver juryens beslutning til side. Det innebærer at det må holdes en ny rettssak i lagmannsretten, noe som skjer svært sjeldent.

Dette er den siste saken i Norge med en juryordning. Heretter vil juryen erstattes av en meddommerrett.