– Det var jævla «nice», sier den svenske landslagsprofilen om månedene han loffet rundt i verden.

– Jeg er glad jeg gjorde det. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg nok ikke vært her i dag.

Han tar en titt ut i den store og flotte VM-arenaen Boxen i danske Herning, og fortsetter om tiden uten ball.

– Jeg var lei håndball, og det var første gang jeg var uten. Det var ingen ting annet, og jeg lært mye om meg selv som menneske.

Som både menneske og spiller får han mye ros av landslagskaptein Bjarte Myrhol. De spilte sammen i Rhein-Neckar Löwen.

– Kim er et fantastisk menneske. Et sånt ordentlig godt som man har lyst til å gi en klem, sier Myrhol.

– Det er dager man ikke har lyst

Men håndball har ikke alltid vært første prioritet. Det er andre ting som er viktigere enn håndball for han, og han har et indre ønske om å hjelpe folk.

Og først spilte han i Löwen, og nå i PSG så det sier litt om talentet.

Da Ekdal du Reitz fikk gleden ved håndball tilbake gjorde han comeback i Löwen da de trengte hjelp på grunn av mange skader.

Han ga da bort lønna til veldedige formål. Så ble han plukket opp av PSG der han nå spiller med Sander Sagosen. Så kom comebacket for Sverige.

– Er håndball gøy igjen nå?

– Virkelig gøy kan jeg ikke si det er, sier den vanlige svensken med det uvanlige perspektivet.

– Håndball er skitgøy noen ganger, mindre gøy andre ganger. Det er dager da man ikke har lyst , og dager da man har veldig lyst.

– Men jeg er glad jeg er her i VM i alle fall. For min del handler håndball om innstilling. Denne ganger er det jeg som har valgt å komme tilbake og jeg vet hva jeg går med på. I det store og hele er jeg veldig fornøyd nå.

– Å vinne er ikke det viktigste

Selv om Ekdahl du Rietz er flink til å gi bort, kan ikke Norge regne med noe veldedighet i VM-kampen.

Han er en av de sterkeste forsvarspillerne på et godt svensk lag, og den tidligere toppscoreren finner oftere og oftere rytmen i angrep også.

– Håndball er ok, men det sport handler om for meg er samhold og venner. Et sted der man kan gjøre ting sammen, og der man kan gjøre ting for andre som å dele trivelige øyeblikk.

– Jeg vinner heller enn å tape, men jeg vet ikke om det er det viktigste for meg. Det jeg synes er gøyest er å være her og treffe gamle venner som Bjarte Myrhol med flere, og kjenne at man er en del av alt her i VM, sier en åpenhjertig svenske til TV 2.

– Vinner vi er det bra, men det er ikke det viktigste.​