krise i politiet:

Oslo-politiet må kutte opptil 150 stillinger

– Jeg tror Erna Solberg ønsker å styre et demokratisk land der folk skal føle seg trygge. Men slik situasjonen er nå, er det dessverre ikke slik.

Sigve Bolstad, leder i Politiets fellesforbund som representerer 17.000 medlemmer, er bekymret når han oppsummerer de tre første årene av politireformen.

Han mener at politiet er ikke i nærheten av hvor de burde være i forhold til lovnadene og forventningene i reformen.

– Vi opplever at situasjonen i politi-Norge går fra vondt til verre, sier Bolstad.

​Fagforbundslederen viser til professor Paul Larsson og førsteamanuensis Vanja Lundgren Sørlis ferske bok, der de har har forsket på politireformen og konkludert hvordan stå er tre år etter den ble innført. De peker blant annet på mangelen på ansatte i etaten som en av årsakene til at politireformen ikke fungerer som planlagt.

– Gambler med folks trygghet

– Det er rett og slett ikke nok folk til å løse alle oppgavene som politiet er satt til å gjøre. Dette får vi tilbakemeldinger om hver dag fra slitne ansatte og ledere. Vi har forsøkt å si ifra til politikerne, som kan gjøre noe med problemet, men ingenting skjer, sier Bolstad.

Han forteller at samtlige tolv lokallag opplyser at politidistriktet ikke vil ha anledning til å opprettholde dagens bemanning, med det budsjettet som foreligger. Per oktober 2018 lå politidistriktene an til 195 millioner i overforbruk.

– Statsbudsjettet som foreligger betyr en nedbemanning av norsk politi, og gambler med folks trygghet og rettssikkerhet. Driftsbudsjettet er ekstremt stramt og i år må det spares enda mer. Dette vil bety færre patruljer der folk bor og oppholder seg, og færre etterforskere til å etterforske alvorlig kriminalitet som vold og overgrep mot barn, alvorlige voldssaker og voldtekt. Jeg er rett og slett bekymret for innbyggeres rettssikkerhet og fremtidens politi, sier forbundslederen.

Prekær situasjon

Bolstad viser blant annet til at Sør-Øst politidistrikt i en prekær situasjon, da de må nedbemanne 50 personer i løpet av dette året for å gå i budsjettmessig balanse.

Dette er landets tredje største politidistrikt med over 710.000 innbyggere over tre fylker, dekker 49 kommuner og har rundt 1500 ansatte.

Her er en oversikt fra flere av landets lokallag, som viser hvor mange ansatte som må kuttes i år:

  • Oslo må nedbemanne mellom 130-150 stillinger, men ledelsen har besluttet at det skal skje over to år. Bare på enhet sentrum i Oslo har det siden personalløpet i reformen startet blitt 42 færre ansatte. Dette tilsvarer rundt 2,5 avsnitt i minus, til tross for at det geografiske området har blitt doblet.
  • Øst politidistrikt måtte hasteoppbemanne like før årsslutt for å få øremerkede midler, men disse stillingene vil det ikke være penger til å opprettholde i 2019. Da må 40 stillinger nedbemannes.
  • Møre og Romsdal hadde i november i fjor rundt 50 ledige stillinger, disse må holdes ledig i år for at man skal gå i budsjettmessing balanse. Politiets fellesforbund mener dette er kritisk i et av landets dårligst bemannede politidistrikt som også har store utfordringer på enkelte etterforskningsavdelinger.
  • I Nordland vil de med foreslått budsjett måtte holde minst 10-15 stillinger ledig i 2019 for å holde seg innenfor budsjett.

Saksbunken bare vokser

Når det er for lite penger til drift, får det konsekvenser for kompetanse og investeringer. Bolstad sier at de blant annet ikke kan oppgradere eldgamle kjøretøy.

– Vi sliter veldig når pengene ikke strekker til alt vi er pålagt å gjøre. Når vi hele tiden får pålegg om hva som skal gjøres, innenfor gitte frister, betyr det at vi må gjøre mindre av andre ting. Det er aldri blitt bevilget mer penger til politiet enn nå, men det er heller aldri blitt krevd så mye av oss. Uansett hvor mye vi gjør, så vokser bunkene med saker. Det er en fortvilet situasjon, sier Bolstad.

Fagforbundslederen får tydelige tilbakemeldinger om at stadig flere av hans 17.000 medlemmer blir stadig mer frustrerte.

– Når det blir færre hoder som skal løse problemene, er man nødt til å nedjustere forventningene rundt hva norsk politi skal få til. Alle må springe fortere og folk rekker ikke over de oppgave de er blitt satt til å løse. Dette sliter selvsagt på folk når det pågår over tid. Det går mer og mer på helsa løs for oss alle, sier Bolstad.

Intet lys i tunnelen

Bolstad sier at situasjonen har ført til at det nå er helseskadelig arbeidsmiljø flere steder i landet. Hovedverneombud Lars Olav Melkild i Møre og Romsdal vurderte nylig å stenge hele etterforskningsavdelingen ved Molde politistasjon, fordi staben er så hardt presset at det er helseskadelig å jobbe der.

– Når det gjelder etterforskning bryter norsk politi hele tiden sine egne frister for hvor lang tid som skal brukes. Jeg tror Erna Solberg ønsker å styre et demokratisk land der folk skal føle seg trygge. Men slik situasjonen er nå, er det dessverre ikke slik, sier han.

Alle politiansatte er klare på at dersom de skal jobbe forebyggende for å forhindre kriminalitet, må de være tilstede. Men slik situasjonen er nå har de ikke ressurser til å være der det skjer.

– En av konsekvensene ser vi nå i Oslo, der gjengkriminaliteten får blomstre. Når politiet ikke får jobbe forebyggende, får det kriminelle miljøet jobbe i fred og kan dermed vokse, sier han.

Bolstad ser heller ikke noen lys i tunnelen, da hele politiet har store og tunge økonomiske etterslep.

– Det blir som om du får utbetalt 50.000 hver måned, men har faste utgifter på 60.000. Da går du kraftig i minus hver måned og klarer aldri å hente deg inn igjen, sier Bolstad.

Bryter tidsfrister

Riksadvokatens undersøkelse bekrefter Bolstads ord. Politiet bryter tidsfrister i alvorlige voldssaker.

Bare 43 prosent av alle alvorlige voldssaker etterforskes ferdig av politiet innen tidsfristen på 90 dager, viser en undersøkelse Riksadvokaten gjennomførte i november i fjor - der det ble sett på kvaliteten på politiets arbeid, etterforskning og oppfølging av alvorlige voldssaker.

Men det er store regionale forskjeller. I Oslo og i Øst politidistrikter var bare 30 prosent av voldssakene etterforsket innen fristen. I Sør-Øst politidistrikt var 78 prosent av disse sakene avgjort i løpet av 90 dager.

– Det er all grunn til å vurdere nærmere hva som er årsaken til de individuelle forskjellene mellom distriktene, skriver Riksadvokaten i rapporten.

I en kommentar til rapporten svarer Politidirektoratet at det ikke er tilfreds med hvordan fristsakene blir løst. Det trekkes også fram at det i enkelte politidistrikter har vært en markant økning i antall voldssaker.

– Politiets straffesaksportefølje har dessuten endret seg, slik at vi nå har mange komplekse saker å jobbe med, for eksempel overgrep mot barn. Dette utfordrer kapasiteten. Vi jobber med å få ned saksbehandlingstiden, sa avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet da.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook