Onsdag var politiet på plass i boligen antatt bortførte Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) sist ble sett.
Onsdag var politiet på plass i boligen antatt bortførte Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) sist ble sett. Foto: Berg-Rusten, Ole/NTB scanpix

Slik skjuler krypto-kidnappere sporene

OSLO/FJELLHAMAR (TV 2): – Det er ikke sporbart på samme måte, sier DNBs bedragerijeger om at kidnapperne krever løsepenger i kryptovaluta.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politiet mener at Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) ble bortført fra sitt eget hjem på Fjellhamar i Lørenskog kommune.

Familien har ikke sett 68-åringen siden den 31. oktober. Politiets teori er at hun ble kidnappet fra sitt hjem i morgentimene eller på formiddagen.

En av årsakene til at politiet mener at hun ble kidnappet, er et brev som ble funnet i boligen.

I brevet skal det ha blitt fremsatt et krav om løsepenger i form av kryptovalutaen Monero. I tillegg er det fremsatt trusler om hva som vil skje med kvinnen.

Politiet ønsker ikke å besvare om det har vært tegn til kamp i boligen.

– Det har vært en veldig begrenset kontakt med motparten. Gjerningspersonen har valgt en digital kommunikasjonsplattform, og det har så langt ikke vært muntlig kontakt, sier politiinspektør Geir Brøske i Øst politidistrikt.

Politiet sier at de ikke har hatt kontakt med den savnede kvinnen. De har foreløpig ingen mistenkte i saken, og de har ingen formening om hvor kvinnen holdes skjult. De utelukker ikke at hun kan befinne seg utenfor Norge.

Familiens bistandsadvokat Svein Holden rettet onsdag en henvendelse til de som har bortført Falkevik Hagen.

– Familien ønsker å komme i kontakt med de som har Anne-Elisabeth i dag. De ønsker å få en bekreftelse på at hun har det bra, at hun er i live. Og derom de får det, er de innstilt på å innlede en prosess for å få henne trygt hjem, sier Holden.

– Har klart å spore bitcoin

Terje Fjeldvær, DNBs leder for bedrageribekjempelse, peker på at kidnapperne skjuler sporene sine ved å ikke stille krav om løsepenger i kroner eller euro.

– Det er mye lettere å spore transaksjoner som er knyttet til tradisjonell valuta. Det vil være lettere. Du krever færre ledd for å anonymisere og hvitvaske pengene hvis du bruker en kryptovaluta, sier Terje Fjeldvær.

Han sier at kryptovaluta er en digital valuta som ikke er regulert av en sentralbank.

Terje Fjeldvær er DNBs leder for bedrageribekjempelse.
Terje Fjeldvær er DNBs leder for bedrageribekjempelse. Foto: TV 2

– Det er ikke sporbart på samme måte, og man kan anonymisere i større grad mottaker og avsender av verdien, sier Fjeldvær til TV 2.

De siste årene har det vært flere kidnappingssaker der løsepenger er krevd utbetalt i kryptovalutaen Bitcoin.

Ifølge DNBs bedragerijeger har politiet imidlertid klart å «knekke koden» til denne kryptovalutaen.

– Noen typer kryptovaluta har det lykkes myndighetene å spore, det kjenner vi til. Andre typer reklamerer med at de skal være vanskelig eller umulig å spore, fordi de bruker krypterte adresser, sier han.

Ifølge Fjeldvær har politiet klart å spore mottakere av såkalte bitcoins. At nyere kryptovalutaer som monero tiltrekker seg kriminelle, forklarer DNB-toppen slik:

– De opererer selv med det de kaller «stealth address»; at de kamuflerer adressen slik at det ikke skal være mulig å se hvem pengene kommer fra.

– Kan de knekke disse kodene og likevel spore transaksjonene?

– De har klart det på bitcoin. Jeg kjenner ikke til at de har klart det tilsvarende på monero, svarer DNBs leder for bedrageribekjempelse.

Økokrim bekrefter bistand

Politiet betegner kidnappingssaken på Romerike som «unik i Norge». Samtidig ber politiet om en vurdering av sikkerheten til rike familier.

– Dette er et bilde på at kriminaliteten forandres. Jeg er ikke kjent med lignende saker i Norge. Vi kjenner ikke til forhold der familiemedlemmer til forretningsfolk har blitt bortført. Saken har også andre unike elementer, for eksempel at løsepengene ønskes innkrevd i kryptovaluta. Dette har vi kun eksempler på fra utlandet, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt til TV 2.

Øst politidistrikt leder etterforskningen av saken. De får bistand fra Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt, Europol og Interpol.

– Økokrim kan bekrefte at vi bistår Øst politidistrikt i denne saken. Spørsmål om saken må rettes til Øst politidistrikt. Økokrim pleier av hensyn til etterforskingen ikke å kommentere bistandssaker, sier avdelingsleder Aage Aase i Økokrim til TV 2.

I 2018 bisto Økokrim landets 12 politidistrikt og andre lands politi- og påtalemyndigheter i 83 saker, mot 70 saker i 2017.

– I de siste årene har Økokrim i større grad enn tidligere bistått i andre typer straffesaker enn de tradisjonelle sakene innen økonomisk kriminalitet. Eksempel på bistand fra ØKOKRIM er kartlegging av økonomien og strukturer, foreta avhør, sikre databeslag, følge pengespor og bidra til iretteføring av saker og vurdere juridiske problemstillinger, sier avdelingsleder Aase i Økokrim.