Tre år siden politireformen ble innført:

Forskere slår alarm om norsk politi

BEKYMRET: Flere forskere slår nå alarm om at konsekvensene av politireformen slår helt feil ut.
BEKYMRET: Flere forskere slår nå alarm om at konsekvensene av politireformen slår helt feil ut. Foto: NTB Scanpix
Tre år etter politireformen ble innført beskrives situasjonen i politiet som alvorlig. – Vi er svært bekymret. Politikerne er nødt til å våkne opp og gjøre noe, sier forsker.

For få dager siden var det tre år siden politireformen trådte i kraft.

Målet med reformen var å skape mer trygghet der folk bor og ferdes, og ha et operativt, synlig og tilgjengelig politi som har kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Mange mener det er svært få av disse målene som er oppnådd. Istedet meldes det om sprengt kapasitet i landets 12 politidistrikt, ansatte som er overarbeidet og saksbehandlingstid i alvorlige straffesaker som bryter med tidsfristene.

4500 politiansatte oppgir i en spørreundersøkelse at politiet har blitt mindre tilgjengelig for folk, samt at forebygging og beredskap er blitt dårligere etter at reformen ble innført.

Dette viser en fersk undersøkelse som legges fram torsdag. Det er professorene Cathrine Filstad og Tom Karp som har gjennomført undersøkelsen for å analysere konsekvensene av politireformen hittil.

​Også professor Paul Larsson og førsteamanuensis Vanja Lundgren Sørli ved Politihøgskolen har forsket på politireformen og lanserte nylig, sammen med en rekke andre forskere, en boken «Politireformer - Idealer, realiteter, retorikk og praksis».

De er svært bekymret.

– Situasjonen i Politi-Norge er nå alvorlig. Vi må bare håpe at politikerne våkner og gjør noe før situasjonen blir enda verre, sier Lundgren Sørli til TV 2.

Sliter med grunnleggende oppgaver

Kritikerne av reformen peker på flere svakheter:

  • Dårligere sikkerhet for befolkningen.
  • Dårligere rettssikkerhet for ofre og utøvere av kriminalitet.
  • Generelt dårligere service for befolkningen.
  • Helseskadelig arbeidsmiljø for svært mange ansatte i politiet.
BEKYMRET: Vanja Lundgren Sørli ved Politihøgskolen har sammen med andre forsket på politireformen. Hun er skikkelig bekymret over situasjonen.
BEKYMRET: Vanja Lundgren Sørli ved Politihøgskolen har sammen med andre forsket på politireformen. Hun er skikkelig bekymret over situasjonen.

De to forskerne mener reformen har ført til at politiet nå står fjernere fra folk enn før, noe som bekymrer dem.

De mener politiet i dag sliter med å gjennomføre grunnleggende oppgaver som service, bistand og ikke minst forebygging. Dette er svært viktige deler av samfunnsoppdraget som må være på plass, for at man skal skal ha en velfungerende politietat som er tilstede for innbyggerne.

Et av tegnene på et fjernere politi, mener Sørli, er at publikum - som vanligvis er raske med å melde i fra til politiet når det skjer noe - lar vær å ta kontakt.

– Det er risikabelt når innbyggerne, som er politiets viktige kilder, ikke lenger kontakter dem når de ser at noe skjer eller vet noe i en straffesak, Sørli.

Politireformens mål:

  • Skape mer trygghet der folk bor og ferdes.
  • Et operativt, synlig og tilgjengelig politi.
  • Ha kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger. Utvikle robuste fagmiljø.

(Kilde: Politiet.no)

Forskerne sier at dersom ikke politiet tenker forebyggende, i et lengre perspektiv, er det fare på ferde.

– På den måten de jobber nå får vi et mer reaktivt politi som er styrt av hendelser, fremfor å jobbe forebyggende. Man er nødt til å være tilstede i en rekke miljø for å skape tillit, forebygge og stanse kriminalitet i en tidlig fase. Når man ikke kan prioritere det lokal- og personorienterte forebyggende arbeidet lenger, får det store konsekvenser, sier Sørli.

Oppblomstring av gjenger

Hun bruker eksempler fra ungdomskriminaliteten og gjengmiljøene, som har hatt en oppblomstring i Oslo den siste tiden.

– Når politiet ikke har tid og ressurser til å være i nærmiljøene, kjenner man naturlig nok dårligere ungdommene man møter i forbindelse med et oppdrag. Manglende kunnskap om miljøet bidrar til et dårligere beslutningsgrunnlag, og kan bidra til at man går opp i maktpyramiden i situasjoner man kunne eller burde gått ned. Når ungdommer blir møtt med skjold istedenfor en prat, blir det ofte bråk. Forskere ved Universitet i Oslo, AFI og OsloMet viser at politifolk i Oslo opplever å ha gått høyere ut enn det som er nødvendig, sier Sørli.

For å tegne et bilde av situasjonen forklarer Sørli det slik:

– Det blir som å gi folk et sjøkart og be dem reise ut på det åpne hav. Men plutselig mister de både kart og GPS-signal, da seier det det selv at det blir en veldig vanskelig situasjon å jobbe i.

Ett av forfatterens grunnspørsmål er hvorfor man ikke lyttet til forskning, før det ble gjennomført en så stor omstrukturering av hele politietaten. Erfaringene og kunnskapen fra politireformer i andre nordiske land er knapt tillagt vekt under utredningen og gjennomføringen av politireformen i Norge. Det oppleves som merkelig av politiforskerne.

– De negative effektene som norsk politi nå opplever var kjent fra den svenske reformen, som hadde mange av de samme delprosjektene som i den norske reformen. Vi visste at det kunne komme til å skje før reformen ble satt i gang, sier Sørli.

Riksadvokaten uttrykke nylig bekymring for oppblomstringen av gjengkriminaliteten i Oslo-området, og understreket da viktigheten av å være bevisst erfaringene som svensk politi gjør seg.

– Vi må ta lærdom av erfaringene og sørge for at vi ikke kommer dit, sa han under Norsk Narkotikapolitiforenings utdanninsgskonferanse på Fornebu i november.

Halvparten av staben sluttet

Mens Sørli og Larsson innhentet informasjon til boken snakket de med politifolk og jurister over hele landet som er overarbeidet, og opplever at de ikke får gjort den jobben de skal og bør gjøre. Dette øker sjansen for at dyktige medarbeidere sier opp.

– Når folk slutter, forsvinner viktig kompetanse ut av etaten. Dette er kompetent personell som man ikke får tilbake. Nyutdannede politistudenter innehar ikke erfaringen som mistes, og kan ikke uten videre erstatte de som går. Å opparbeide erfaring krever tid. Dersom mange forlater stillingene sine vil det få ringvirkninger som kan ta år å innhente, sier hun.

TV 2 har opplysninger om at bare i Sør-Øst politidistrikt har over halvparten av politijuristene sagt opp etter at reformen ble innført. Det betyr at rundt 100 års erfaring har forsvunnet ut dørene på et år.

Påtaleleder Kjell Johan Abrahamsen i Sør-Øst har beskrevet situasjonen som uhyre krevende og dramatisk.

Under arbeidet med boken fikk forskerne informasjon også fra andre politidistrikt om at flere saker henlegges nå enn før og saksbehandlingstiden i straffesaker hadde gått opp betraktelig etter at politireformen ble innført. Dette støttes av Statsadvokatens tilsynsrapport.

Krisemøte

I august var det krisemøte hos Riksadvokaten der Politijuristene orienterte Tor-Aksel Busch om grove saker som blir liggende på vent, skyhøyt arbeidspress og at det er for få straffesaker som blir oppklart.

– Det som er galt er at for få saker blir oppklart og det tar for lang tid å få avklart sakene. Resultatet av dette er at vi ikke bekjemper så mye kriminalitet som vi burde, og vi forebygger ikke så mye kriminalitet som vi burde, sa daværende leder Sverre Bromander for Politijuristene.

Sørli sier at det ser ut som om politiets nåværende kapasitet er redusert, slik at bare sakene med høyest prioritet tas med en gang. Det er et uttrykk for prioriteringer, men også for knappe ressurser i etaten.

– Det er ille når vi har eksempel på at barn som er utsatt for seksuelle overgrep som må vente over to år før saken er ferdig etterforsket. Det er en forferdelig ventetid både for offer og pårørende, sier Sørli.

Etterforskning av alvorlig kriminalitet krever store ressurser. Sørli mener at den polititettheten politikerne har lovet, bør utredes grundig. Den er svært lav i europeisk sammenheng, politiet har flere oppgaver enn før og endringer i kriminalitetsmønsteret innebærer også at forebygging og etterforskning krever større ressurser.

– Man er nødt til å følge med i timen og vurdere nøye om to politifolk per 1000 innbyggere er nok, sier politiforskeren.

– Et demokratisk problem

Forskerne er tydelige på at politiet nå står i en utfordrende situasjon, og at man er på vei mot varslede problemer.

– Dette handler ikke om politiets manglende vilje til å yte. Politibetjentene ønsker å oppklare saker, bistå innbyggerne og gjøre samfunnsoppdraget de er utdannet til. Her er det snakk om manglende politisk vilje og bevilgning av nødvendige ressurser. Politikerne vet om situasjonen, men de ignorer signalene fra forskere, mellomledere, verneombud og fagforeningene. Det er et stort problem at hele reformen er kraftig underfinansiert. Dersom de ikke er villige til å snu og gi politi helt nødvendige ressurser, bør de si høyt at man ikke ønsker et politi som kan trygge befolkningen, sier hun.

Sørli mener vi nå står midt i et demokratisk problem.

– Vi har et politi som ikke lenger er strukturert og som har for få knappe ressurser til å gjøre det norsk politi skal gjøre: forebygge, bistå publikum, sørge for ro og orden, etterforske og sørge for at de påtalemyndigheten mener er skyldige føres til doms. Dette er politiet pålagt via lovverk og politiske vedtak, sier Sørli.

Når ressursene til å gjøre dette ikke strekker til, ser forskerne at det har oppstått frustrasjon, at en del sårbare grupper er nedprioritert og et vesentlig kompetansetap, som igjen medfører mindre effektivitet.

– Samfunns- og rettssikkerhet koster, og oppfordringen til politisk ledelse må være å gjøre kloke vurderinger av den nye politirollen og hva samfunnet kan ta seg råd til å ikke prioritere. Det er ikke krise helt ennå, det er ikke for sent å snu. Men så lenge politikerne velger å se bort i fra dette problemet, vil det bare bli verre og verre, sier forskeren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook