Luftfoto etter brannen i Paradise, California. (AP Photo/Noah Berger, File)
Luftfoto etter brannen i Paradise, California. (AP Photo/Noah Berger, File) Foto: Noah Berger

Jeg husker vissheten om at i flere av husene rundt meg, lå restene av de som aldri rakk å komme seg vekk i tide

WASHINGTON (TV 2:) «Ikke alt handler om Donald Trump, uvær eller drepende branner», skriver Fredrik Græsvik når han oppsummerer året som USA-korrespondent.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Butte Valley var dekket av røyk. Jeg kjørte sakte frem mot veisperringen og holdt pressekortet inn mot bilvinduet. Sheriffen vinket meg forbi. Nærmere 60.000 mennesker var tvangsevakuert fra Paradise og områdene rundt.

Bare redningsmannskaper og journalister slapp inn. Oppe i høydene mot byen lettet røyken, og sikten ble bedre.

Flammene

Ryktene om enorme ødeleggelser var ikke overdrevet. En tredel av byen var brent ned. I gate etter gate stod utbrente bilvrak utenfor det som engang hadde vært noens hjem. Jeg stanset bilen og gikk ut. Fortsatt ulmet det i bakken. Det knakte fra greiner som knakk fra utbrente trestammer.

Stillheten mellom hver gang et tre gikk over ende og traff bakken med et brak, er det jeg husker best. Det, og vissheten om at i flere av husene rundt meg, der jeg gikk alene i katastrofeområdet, lå restene av de som aldri rakk å komme seg vekk i tide.

Rundt 90 menneskeliv tok denne ene brannen, Camp fire. Den som ødela en hel by. Den dødeligste brannen i Californias historie. 2018 var et skrekkår for delstaten.

Klimaendringene truer med å gjøre 2019 til et enda verre år. Tørken gjør skogsområdene til rene brannfeller.

TV 2s USA-korrespondent, Fredrik Gæsvik
TV 2s USA-korrespondent, Fredrik Gæsvik Foto: Lars Os

– You are brainwashed

Jobben som USA-korrespondent er allsidig. Ikke alt handler om Donald Trump, uvær eller drepende branner. Noen av opplevelsene ville jeg aldri vært foruten. Som da jeg var på alligatorjakt i Florida, eller ble invitert på en ellevill BBQ med tilhørende hjemmebrent i West Virginia.

Det aller beste var likevel da jeg 2. april slapp inn på Kennedy Space Center i Florida for å være tilstede ved utskytningen av Elon Musks SpaceX-rakett. «Ten, nine, eight, seven...» Fra et sted inne i meg trådde guttungen Fredrik frem da nedtellingen startet, bakken dirret og raketten for til værs som en – ja, rakett.

Jeg har også hatt den tvilsomme æren å bli skjelt ut av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i FN, etter å ha spurt om hvorfor Russland sender spioner til Norge. «Du er hjernevasket», erklærte den rasende russeren bestemt.

De unge døde

Men det er som alltid alvorlige, rystende og grusomme historiene som setter seg og aldri gir slipp. Møtene med folk som har overlevd kriser. Som de overlevende etter skolemassakrene på Parkland High i Florida (17 drept) og Santa Fe i Texas (10 drept).

Det var en helt vanlig onsdag i februar da 19 år gamle Nikolas Cruz fra Florida tok seg inn på skolen han var utvist fra på grunn av dårlig oppførsel. Det nærmet seg skoledagens slutt. Med seg hadde han en halvautomatisk rifle og flere fulle magasiner. Den psykisk ustabile unge mannen utløste brannalarmen og stod klar til å meie ned sine tidligere medelever etter hvert som de trakk ut av klasserommene. Han drepte femten elever. De var mellom 14 og 18 år gamle. Også to voksne ble drept før gjerningsmannen ble satt ut av spill.

Debatten som fulgte førte til at myndighetene i Florida vedtok nye regler for bakgrunnssjekk av folk som kjøper halvautomatiske angrepsrifler. Aldersgrensen ble også oppjustert slik at man ikke lenger kan kjøpe drapsvåpen før man har lov til å kjøpe øl. Over hele USA ble det arrangert demonstrasjoner mot liberale våpenregler, men de store endringene kom aldri. Retten til å bære våpen ser fortsatt ut til å trumfe retten til en trygg skoledag.

«Heksejakt»

Fortsatt er det slik at president Donald Trump dominerer nyhetsbildet. Han er tatt i å fortelle noen tusen usannheter og løgner, og han kaller fortsatt etterforskningen av hvordan Russland påvirket presidentvalget i 2016 for en heksejakt. Til tross for at flere titalls siktelser er tatt ut, og flere dommer har falt. Etterforskningen har avdekket av 16 av Trumps nærmeste medarbeidere, inkludert sønnen, datteren og svigersønnen, hadde kontakt med russere i forkant av valget.

Spesialetterforsker Robert Muellers rapport er ventet en gang på nyåret. Kanskje allerede i februar. Da vil vi få vite om etterforskningen har avdekket om også presidenten har begått kriminelle handlinger.

Valgnederlag

6. november ga velgerne Trump en slags midlertidig dom. For det var Trumps oppførsel og presidentens politikk svært mange oppga som hovedårsak til at de ønsket endringer. Demokratene tok tilbake kontrollen over representantenes hus. De har ikke tenkt til å gjøre Trumps hverdag enklere. Han har allerede fått en forsmak på at han nå er nødt til å forhandle for å få gjennomslag for sin politikk.

2019 starter med at store deler av det føderale statsapparatet er stengt. 800.000 føderale arbeidere vet ikke når de får lønn neste gang. Trump sa at han ville ta på seg ansvaret for nedstengingen, og ikke ville skylde på demokratene. Ikke uventet har han nå gitt demokratene skylda.

Presidenten og børsen

Trump har til de grader tatt ansvar for den voldsomme børsoppgangen som fulgte ham de første månedene. Kanskje ikke så lurt, når vi nå ser at børsen i 2018 opplevde sitt største fall siden finanskrisen i 2008. Han skrøt høylytt om oppgangen, og har vært stille om nedgangen. Det var i utgangspunktet ingen grunn til å knytte børsen så tett til egen evne til å lede USA. Han valgte strategien da det gikk godt.

Presidenten vil naturlig nok at USA fortsatt skal være en overlegen økonomisk stormakt. I iveren har han innført straffetoll mot en rekke land, inkludert Norge. Det raser en handelskrig mellom Kina og USA som ingen vet utfallet av. USAs utenlandsgjeld er rekordstor. Det står nødvendigvis ikke så veldig godt til, selv om arbeidsledigheten har falt under Trump.

Muren

Trump vil ha nærmere 50 milliarder kroner til å bygge en mur (eller gjerde, som han nå kaller det) mot Mexico. Hvis han ikke aksepterer et vesentlig mindre beløp, er det vanskelig å se for seg hvordan han skal klare å løse budsjettkrisen med demokratene i kongressen.

Donald Trump lovet velgerne sine en mur. Og han har tenkt til å holde det løftet. Men han var også tydelig på at Mexico skulle betale for muren. Nå vil han sende regningen til amerikanske skattebetalere (og oss andre som betaler skatt til dette fantastiske landet). Men meksikanerne kommer naturligvis ikke til å betale.

En presidents død

To dødsfall har dominert amerikansk offentlighet det siste året. To republikanere som begge ble hyllet for sin anstendighet og ærlighet. Senator John McCain og tidligere president George H.W. Bush.

Til den førstnevntes begravelse hadde president Trump fått klar beskjed at han ikke var ønsket. I den andre begravelsen satt presidenten på første rad og lyttet til minneord der Bush sin evne til å holde sannheten høyt ble trukket frem av flere talere. Om Trump fant talene ydmykende, vil ikke det være overraskende.

Velkommen 2019

Ved inngangen til 2019 var det klart at presidentvalget 2020 allerede er i gang. Senator Elizabeth Warren (D) erklærte sitt kandidatur på årets siste dag. Snart følger flere demokrater etter. Joe Biden, Bernie Sanders eller Beto O’Rourke? Kanskje får de også følge av noen republikanere som ønsker å utfordre egen president. Spennende blir det uansett.

Om jeg har forventninger til korrespondentlivet i året som ligger foran oss? Så til de grader. Jeg regner med at det blir et år fylt med løgner og heksejakt, økonomiske opp- og nedturer, skoleskytinger, enorme skogbranner og vanvittige, dødelige stormer.

Men aller mest håper jeg at jeg i 2019 kan vie litt mer av livet til de gode historiene enn jeg rakk i 2018. Til historier om glede og medmenneskelighet.

Godt nytt år!