#

2SITERT

Var det mer snø i gamle dager, eller spiller hukommelsen oss et lite puss?

Var det mer snø i gamle dager, eller spiller hukommelsen oss et lite puss?
Vi har ofte en tendens til å huske de årene været har spilt på lag med oss.

«Manns minne» er et uttrykk vi ofte bruker når vi mimrer om været. Manns minne er i mine øyne et relativt uttrykk. Det viser seg i mange tilfeller at vi nordmenn har et særs så selektivt manns minne, eller hukommelse om du vil. I alle fall når det kommer til været vårt.

Vi har ofte en tendens til å huske de årene været har spilt på lag med oss. Med det mener jeg når været har bydd på sol om sommeren, perfekt bunadsvær på 17. mai og snø til jul.

Bilder av snødekte vidder under en lyseblå, skyfri himmel, med en sol som skinner over røde anorakker på ski, med en appelsin i sekken til påske, er flott. Dette er minner vi lagrer, og som vi forbinder med ulike ferier og årstider. Slik er det vi vil ha det, og drømmer om at det skal bli.

Bikiniløse somre

Men hva med alle de gangene vi har gått til julegudstjeneste på holkeføre i åtte varmegrader og dryppende regn? Eller når vi har fyrt opp raketter på nyttårsaften fra en tufsen grønn plen i bare skjorta fordi mildværet har kommet over oss? Alle de påskefeiringene en bare har blitt i lavlandet fordi skiføret i fjellet er elendig og har smeltet bort? Og hva med alle somrene som regnet bort og en brått er tilbake på jobb uten å ha hatt bikini på kroppen en eneste dag? Det er slike minner vi lett fortrenger for heller å tenke på de gangene været har slått til.

Kanskje slik som 2018 har vært. Tidenes sommer og tidenes snørike vinter de fleste steder. Dette året tipper jeg forblir i manns minne for evig tid.

Vinteren i år har vært fantastisk. Førjulsvinteren 2018 kan vi nok oppsummere som mer hummer og kanari. Men januar til april var minneverdig, om en liker kalde snørike vintre. Masse snø i fjellet førte til nydelige skiforhold.

Alf Prøysen-jul

En kan nesten snakke om at det var akkurat som barndomsvintrene mine på 80-tallet. Jeg kan huske vintrene 1984, 1985 og 1986 som helt nydelige. Jula og romjula var akkurat som bilder tatt fra Prøysens julesanger, og ikke minst som Snekker Andersens jul. Men var det egentlig slik at vintrene var som tatt ut av et juleeventyr hvert år? Ser en på statistikken har det også vært en del grønne julefeiringer på Vestlandet på 80-tallet. Jeg kan, om jeg graver langt nok ned i hukommelsen, huske noen ganger vi gikk til kirka på harde grusen. Men jeg har merket meg noe når det kommer til snørike vintre. Helt siden 40-tallet og krigsåra.

20 års mellomrom

Det er akkurat som det med snørike vintrer går i sykluser. Vi hadde noen kalde, snørike vintre under krigen på 40-tallet. Så kom noen kalde vintre med snø på 60-tallet. Mitt eget barne-tiår 80-tallet hadde noen snørike vintre. Og så hadde vi kalde, snørike vintre i 2009 og 2010. Er ikke dette verdt å merke seg? At det med cirka 20 års mellomrom kommer kalde vintre? Noen sier at det enorme lavtrykket over Nordpolen i stratosfæren påvirker vinterværet. Dette holder vi nå under oppsyn. Men før en gir seg hen og konkluderer noe som helst, bør en følge med på svingingene over svært lang tid. Men det er interessant med statistikk uansett.

Så kommer vi til det store spørsmålet: er det slik at vi hadde mer snø om vinteren i gamle dager? Det er jo her jeg er litt forsiktig, fordi mitt manns minne er så selektivt. Ser en på statistikken er det svaret rimelig tydelig. Det er faktisk slik at vi hadde mer snø i lavlandet i gamle dager. Det er korrekt at brøytekantene var høgere før.

Det har ikke kun med at jeg var barn og liten og at alt virket så mye større. Det er faktisk slik at vi kunne sparke til skolen på snøføre mange flere dager i året enn det vi kan nå til dags. Selv om manns minne kan lure oss ganske så dramatisk, har alle som skryter av at alt var så mye bedre før litt rett. I alle fall om en er glad i mye snø om vinteren.​​

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook