Val di Fiemme, Italia 20180107.
Dario Cologna t.v sammen med Hans Christer Holund og Martin Johnsrud Sundby t.h.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Val di Fiemme, Italia 20180107. Dario Cologna t.v sammen med Hans Christer Holund og Martin Johnsrud Sundby t.h. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Pedersen, Terje

Tour de Ski kårer ikke den mest komplette langrennsløperen

TV 2s langrennsekspert, Petter Soleng Skinstad, mener at Tour de Ski-programmet bør forandres.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Å gjøre Tour de Ski lettere blir som å pisse i buksa, uttalte nylig Martin Johnsrud Sundby, og tenkte nok da på det mer kjente uttrykket «å pisse i buksa for å holde seg varm».

Med andre ord; å gjøre touren lettere for å få flere av stjernene på start vil ha ønsket effekt på kort sikt, men på lang sikt vil det undergrave betydningen av et av sesongens høydepunkt.

Det er lett å være enig med den doble tour-vinneren i denne påstanden, selv om utspillet enkelt kan oppfattes som et angrep på et rennprogram som neppe kan hevdes å være ideelt for kapasitetsløperen Johnsrud Sundby. Undertegnede tolker det ikke som syting eller unnskyldninger. Jeg oppfatter dette som et viktig innspill i diskusjonen om hva Tour de Ski skal og bør være.

Kårer ikke den mest komplette løperen

For én ting er sikkert: Tour de Ski kårer ikke den komplette langrennsløperen. Tour de Ski viser oss bare hvem som er best i den enkelte utgaven av touren. Dette gjelder for ordens skyld ikke bare årets tour, selv om denne sesongens utgave peker seg ut som spesielt tam og fjern fra den uttalte målsettingen om å kåre den mest komplette langrennsløperen.

Det var nemlig det FIS-lederne Vegard Ulvang og Jürg Capol uttalte da tidenes første Tour de Ski skulle gjennomføres i slutten av 2006. Inspirert av TV- og tilskuerfesten Tour de France, skulle langrennsløperne få sin egen konkurranse for å kåre den mest komplette utøveren. Hvordan de klarte å havne på navnet Tour de Ski er og blir uforståelig, da dette høres ut som et lokalt sykkelritt rundt Ski kommune i Akershus, men det får bli en annen diskusjon. Tour de Opening, som var navnet på åpningstouren i finske Ruka, er tross alt ganske mye verre.

Moderne langrenn består av både klassisk og fristil, sprint og distanse. Mens sprintøvelsene gjerne er rundt 1,5 kilometer, varierer i utgangspunktet distanserennene mellom 10/15 kilometer individuell start, 15/30 kilometer fellesstart med skibytte og 30/50 kilometer fellesstart. Legger man til sprintstafett og vanlig stafett, har du programmet utøverne skal bryne seg på i VM i Seefeld i månedsskiftet februar/mars. Ved siden av dette finner du de såkalte langløpene, som gjerne er enda lengre enn den tradisjonelle femmila.

Det er dette som er moderne langrenn, og det er dette utøverne trener mot hver eneste dag. Da sier det seg selv at nettopp disse øvelsene bør avgjøre hvem som er den mest komplette langrennsløperen, og da bør også dette være programmet i enhver tour med et uttalt mål om å kåre den komplette langrennsløperen.

Ikke misforstå. Tour de Ski er og har alltid vært en gave til langrennssporten, både for utøvere, publikum, TV-seere og sponsorer. Slikt sett fortjener både Ulvang og Capol nesten utelukkende ros, og nevnte Johnsrud Sundby fortjener støtte i sin påstand om at utøverne bør føle seg forpliktet til å delta. Den komplette langrennsløperen har imidlertid touren ennå til gode å kåre.

Slik bør programmet være

2018/2019-utgaven av Tour de Ski består av to fristilssprinter, to 10/15 kilometer lange fristilsrenn, to 10/15 kilometer lange klassiskrenn og den avsluttende jakstarten opp «monsterbakken» Alpe Cermis. Hvor er klassisksprinten? Hvor er fellesstarten med skibytte, og hva skjedde med langløpet fra Cortina til Toblach? Nå skal det sies at det opprinnelig var planlagt klassisk sprint også i årets tour, men dette må vi altså vente med til neste år.

Hadde det vært opp til meg, ville årets tour inneholdt én sprint i hver teknikk, én 10/15 kilometer med individuell start i hver teknikk, én fellesstart med skibytte, én lengre fellesstart i klassisk og én lengre etappe i skøyting. Jakstart kan man vente med til siste dag, da jaktstarter underveis ikke sørger for noe annet enn å straffe de som har vært «dumme» nok til å skaffe seg ei luke til konkurrentene. Dette gir et program bestående av sju moderne langrennsøvelser, før det som i mine øyne bør være en avsluttende «sjarmøretappe».

Selv om FIS-toppene sikkert holder seg for ørene når jeg sier dette, synes den avsluttende «monsterbakken» bør vrakes først som sist. Joda, det er moro å se stokk stive langrennsløpere kjempe opp alpinbakker og det gir veldig gode seertall, men dette har da ikke noe med langrenn å gjøre. Det verste av alt er at den til og med virker mot den uttalte målsettingen om å kåre den komplette langrennsløperen, da den avsluttende etappen har vist seg å være en gavepakke til nettopp de som ikke behersker sprint, fellesstart og korte distanserenn særlig godt. Aller mest synlig er dette i dameklassen, der løpere langt bak i sammendraget kan hente inn flere minutter på langt bedre allroundere i løpet av et par kilometer.

I Val di Fiemme har de jo allerede den perfekte avslutningsetappen, hentet fra et av verdens mest populære og tradisjonsrike skirenn – Marcialonga. At ikke Tour de Ski hvert eneste år avsluttes med en folkefest gjennom gatene i Cavalese, der utøverne kan gå fort og godt på ski helt til de krysser målstreken, er for meg et under. Denne avslutningen er jo som hentet ut av syklingens vårklassikere, og bør i så måte passe perfekt inn i Tour de Ski.

Neste sesong er det ingen mesterskap, og Tour de Ski vil være det naturlige hovedmålet for samtlige av verdens beste langrennsløpere. Årets tour vil bli spennende nok som den er, men i fremtiden håper jeg vi faktisk vil få en tour som kårer den komplette langrennsløperen. Aller helst med målgang i de trange, italienske gatene i Cavalese.