SOLOPPGANGEN kommer sent nå, men fortvil ikke: Fra i dag av blir dagene lengre og lengre.
SOLOPPGANGEN kommer sent nå, men fortvil ikke: Fra i dag av blir dagene lengre og lengre. Foto: Colourbox

Nå snur solen

Ved midnatt har vi lagt årets mørkeste døgn bak oss, og kan glede oss over at det går mot lysere tider.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sjekker du Storm.no i dag og søker opp Oslo, så står det at solen stod opp klokken 09.18 i morges. Den siste fliken av sollys fikk vi klokken 15.12.

Det betyr at dagen varte stusselige 5 timer og 54 minutter. I dag, fredag 21. desember, markerer nemlig vintersolverv – årets mørkeste døgn.

Men det betyr også at fra i dag av så går det kun en vei: Oppover. Nå snur solen, og det går mot lysere og lengre dager på den nordlige halvkule.

Sommersolverv, årets lengste dag, varer til sammenligning hele 18 timer, 49 minutter og 53 sekunder i Oslo.

I Bodø stod solen opp klokken 11.36 fredag og gikk ned 12.25. Dermed var ikke sola over horistonten til bodeværingene i mer enn 50 minutter fredag. Kommer vi mye lenger nord enn det krysser vi polarsirkelen, der det nå er mørketid og sola aldri titter over horistonten.

På Storm.no kan du selv gå inn og sjekke når soloppgang og solnedgang finner sted der du bor, og fremover sjekke hvor mye lengre dagen er blitt siden solen snudde.

Aksen tipper

Begrepet «solverv» kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr at sola står stille.

I Norge sier vi at solen snur, men egentlig er det den nordlige enden av jordaksen som begynner å tippe tilbake mot solen. Jorden snurrer rundt en gang i døgnet, litt på skrå i forhold til den banen den følger rundt solen.

Når det er vinter her nord tipper aksen bort fra solen. Så langt bort at solen ikke når over horisonten lengst nord. Der er det mørketid.

Når det er vintersolverv når solen akkurat over horisonten ved den nordlige polarsirkelen. Utover vinteren flytter jorden seg videre rundt solen, og vi opplever det som om aksen retter seg mer og mer opp.

På vårjevndøgn står solen rett over ekvator, og dag og natt er like lange på hele kloden.

Så tipper aksen videre innover mot solen frem mot sommersolverv i juni. Da er det midnattssol nord for den nordlige polarsirkelen, og vi begynner på en ny runde mot vinter, mørke og kulde.

AKSEN HELLER: Her kan du se hvordan jordaksen heller ved vintersolverv, vårjevndøgn, sommersolverv, og høstjevndøgn. Figuren er hentet fra boken Solen - vår livgivende stjerne av Paal Brekke.
AKSEN HELLER: Her kan du se hvordan jordaksen heller ved vintersolverv, vårjevndøgn, sommersolverv, og høstjevndøgn. Figuren er hentet fra boken Solen - vår livgivende stjerne av Paal Brekke.

Merkedag

I Skandinavia var dagen med den lengste natten i året en viktig merkedag. Da fartet de underjordiske rundt og sjekket om alt var klar til jul - som var den store festen i midten av januar.

Primstavsmerket for vintersolverv er et solhjul, og denne dagen skulle man ikke arbeide med noen som dreier rundt. Å bake var heller ikke lov.

Var ikke juleølet ferdig til vintersolverv kunne det gå «solverv» i det; ølet ble surt og dårlig.

Kirken «kuppet» feiringen av at solen snudde ved å legge markeringen av martyren Lucia til nettopp denne dagen.

I den julianske kalenderen snudde solen 13. desember. Da den ble erstattet av den gregorianske kalenderen i 1582 kom luciaferingen i utakt med vintersolverv. Men kirken holdt på datoen, så ungene går fortsatt i luciatog 13. desember.