Her svartner det for kommentatoren når han ser datteren gå feil

Tirsdag skal hun endelig i aksjon, Østerrikes eneste toppløper i langrenn, Teresa Stadlober. Hun som gikk feil i OL og med det rotet vekk en medalje.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg har jo spurt meg selv noen ganger i ettertid: Hvorfor meg? Hvorfor skjedde det nettopp med meg?

Teresa Stadlober var på vei mot medalje på 30 kilometer under sist vinters OL i Sør-Korea, men klarte å gå feil løype (!). Noe så sjeldent som medalje til Østerrike i langrenn glapp og pappa Alois Stadlober, hennes trener, gikk «helt av skaftet» som ekspertkommentator på TV.

Se det svartne for Stadlober i videovinduet øverst!

– Jeg har ingen annen forklaring på dette enn at jeg var veldig fokusert. Jeg visste at jeg kunne ta medalje. Jeg var i kjempeform. Dette var min sjanse. Men jeg var alene, Marit (Bjørgen) var jo langt foran, mens finnene var bak meg. Jeg var selvsagt sliten og sløv – og svingte feil!

Opptakten til VM på hjemmebane har ikke vært den beste. Hun ble syk under Tour de Ski og gikk få løp i januar. Planen var å gå lørdagens 15 kilometer med skibytte, men hun følte seg ikke i form. Men er nå klar for tirsdagens 10 kilometer klassiske enkeltstart og lørdagens 30 kilometer.

Faren til Teresa, Alois Stadlober, er ekspertkommentator for østerrikske ORF. Han kommenterte datterens feiltrinn i Pyeonghang.
Faren til Teresa, Alois Stadlober, er ekspertkommentator for østerrikske ORF. Han kommenterte datterens feiltrinn i Pyeonghang.

Vi møtte Teresa Stadlober hjemme i Radstadt, 20 minutters kjøring fra Ramsau, der Østerrike forrige gang arrangerte VM, i 1999.

25-åringen tar seg en ettertenksom pause.

– Det var en feil. Det er menneskelig!

Alpint for seriøst

Sist det var VM i Østerrike i 1999 opplevde hennes pappa, Alois, sine største dager som langrennsløper. Han var med på stafettlaget som sensasjonelt tok gull, i tillegg ble det sølv på 10 kilometer klassisk. Selvsagt måtte datteren bli langrennsløper?

Nei, opplagt var ikke det, for mamma Rosawitha Stadlober (tidligere Steiner) var alpinstjerne i alpinlandet Østerrike. Hun har sju verdenscupseire og to fjerdeplasser i to OL i slalåm.

– Vi, broren min Luis og jeg, fikk prøve oss på alt som var av aktiviteter. Foreldrene våre la ikke noe press på oss. Vi lekte mye og hadde det moro i oppveksten. Jeg vet ikke hvorfor det ble langrenn og ikke alpint, men jeg tror det har sammenheng med at alpint var veldig seriøst, selv barn skulle trenes skikkelig. Langrenn var mer lekbetont, der var også vennene mine. Og da det var klubbmesterskap her i Radstadt så ble jeg som liten alltid sist i alpint, men var først i min klasse i langrenn. Jeg hadde kanskje talent for langrenn, forklarer hun.

Står utenfor skiforbundet

Teresa Stadlober satser på egenhånd, står utenfor landslaget, slik Petter Northug jr., gjorde her en periode. Det er mye tyngre i Østerrike, hvor langrenn kommer langt ned på rangstigen når det gjelder oppmerksomhet. Om vinteren er de største stjernene i alpint, så hopp og kombinert.

– Jeg følte at jeg ikke utviklet meg, jeg syntes ikke at jeg ble bedre på ski og valgte å trene og satse på egenhånd. Det var helt frivillig! Heldigvis har jeg hatt familien i ryggen, men det er selvfølgelig en utfordring. Mine foreldre arbeider begge, og det blir selvsagt noen utfordringer med organisering av reiser og trening. Og økonomisk! Jeg ville vise at jeg kunne bli bedre. Selvsagt hadde det vært ideelt å trene på et lag med flere jevngode, slik som dere har i Norge og andre nasjoner, men det er dessverre ikke mange jevnaldrende på mitt nivå her i Østerrike.

Pappa er treneren

– Du har pappa som trener. Hvordan fungerer det?

– Det går fint. Jo eldre jeg blir, jo mer selvstendig blir også jeg. Før var det kanskje slik at pappa ga beskjeder og jeg utførte jobben, men nå diskuterer vi trening. Det er jo jeg som har det avgjørende ordet.

Teresa Stadlober ser naturligvis fram til hjemme-VM og vet at hun er den eneste østerrikeren som kan ta medalje i langrenn. Hun ser ikke det som noe press.

– Jeg bare gleder meg. Det er ikke mange som får oppleve et VM i hjemlandet. Også er jeg så heldig at jeg får være med. Det er en stor ære!

– Jeg håper toppformen kommer nå, sier hun.

Lik TV 2 Sporten på Facebook