bekymret for nordmenn som handler på kreditt:

– Man kaster seg på en gjeldskarusell og klarer ikke å gå av før det er for sent

OPPFORDRER TIL MÅTEHOLD: Mange bruker mye penger på mat og gaver i julen. Høyres Aleksander Stokkebø oppfordrer til ikke å bruke mer penger enn man har.
OPPFORDRER TIL MÅTEHOLD: Mange bruker mye penger på mat og gaver i julen. Høyres Aleksander Stokkebø oppfordrer til ikke å bruke mer penger enn man har. Foto: Lovise Gangnes/TV 2
Til tross for at det skal bli vanskeligere å få pådra seg en stor kredittgjeld, peker flere på det personlige ansvaret for hver enkelt.

I desember varslet finansminister Siv Jensen (Frp) at det vil bli innført et felles gjeldsregister i Norge. Målet er at det skal bli vanskeligere for folk å ta opp flere forbrukslån enn de har råd til å håndtere.

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) understreker imidlertid at ansvaret for ikke å havne i gjeldskrise, i hovedsak ligger hos folk selv.

– Regjeringen forbyr aggressiv markedsføring, innfører gjeldsregister og gir forbrukeren bedre informasjon. Samtidig kommer vi ikke unna folks personlige ansvar. Derfor vil jeg gi en sterk oppfordring til folk om å vise måtehold og ikke bruke mer penger enn man har, sier han.

– Når vi strammer inn, sender det et sterkt signal til folk om at vi advarer folk om å ta opp unødvendige og dyre lån, fortsetter Stokkebø.

– Unngå at det blir ny normal

Både banker og politikere har uttalt at det er en urovekkende utvikling i markedet for forbrukslån. Stokkebø deler bekymringene.

– Når vi over tid har sett en vekst i antall forbrukslån, har det nok også hatt en selvforsterkende effekt. Når flere benytter seg av forbrukslån blir det mer normalisert og terskelen kan bli lavere, sier han.

– Vi må gjøre det vi kan for å unngå at dette blir den nye normalen, fortsetter han.

Høyre-representanten, som sitter i finanskomiteen på Stortinget, er særlig bekymret for unge mennesker som bruker penger de ikke har.

– Unge har ofte mindre erfaring med å holde styr på egen økonomi og ser gjerne ikke konsekvensene av hva forbrukslån vil bety for dem på lang sikt. Man kaster seg på en gjeldskarusell og klarer ikke å gå av før det er for sent. For mange kan det ruinere drømmen om å skaffe seg sin egen bolig og i verste fall ødelegge økonomien for resten av livet, sier han.

– Alle har et eget valg

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB, deler bekymringen om at mange ender opp med en gjeld de ikke klarer å håndtere.

BEKYMRET: Silje Sandmæl mener gjeldsnivået hos privatpersoner i Norge er et faresignal.
BEKYMRET: Silje Sandmæl mener gjeldsnivået hos privatpersoner i Norge er et faresignal. Foto: DNB

– Det er et faresignal at vi har så mye gjeld i Norge, og så mye usikret kreditt. Vi er sårbare hvis arbeidsledigheten og renta settes opp, sier hun.

Også hun understreker at man ikke kan tillegge norske myndigheter alt ansvar for at nordmenn ikke skal havne i gjeldskrise.

– Alle har et eget valg. Selvfølgelig burde det i noen tilfeller være strengere, men bankene har allerede strenge retningslinjer når det kommer til å gi kreditt. Halvparten av de unge som søker om det hos DnB, får avslag, sier hun.

Vil ha privatøkonomi på timeplanen

Sandmæl er tydelig på at det ikke er nok med reguleringer og innstramninger rundt forbrukslån og kreditthandling, dersom man vil få bukt med de høye gjeldstallene.

– Jeg frykter at det kanskje blir mange som heller går til utenlandske aktører, hvor rentene er enda høyere. Folk vil alltids klare å få tak i kreditt dersom ønsket er der, sier hun.

En bredere holdningsendring må derfor skje tidlig, mener forbrukerøkonomen.

– Folk er nødt til å få mer kompetanse og kunnskap om privatøkonomi. Dette må inn med teskje, og inn allerede i skolen, mener hun.

– Jeg tror at det beste virkemiddelet for å få ned gjeldsbyrden til det norske folk, er ved å innføre privatøkonomi i skolen og ved at foreldre snakker mer om barna sine om hva ting koster, sier hun.

Også Stokkebø peker på skolen som en sentral arena.

– Det må mer kunnskap til. Vi innfører nå personlig økonomi som tema i matematikken og samfunnskunnskapen i skolen. Det gjør vi nettopp for å sikre at de unge skal være bedre rustet til å møte hverdagen, når de skal etablere seg og stå på egne bein, sier han.

– Dette handler om samfunnets sosiale ansvar for at våre medmennesker ikke skal havne i høy gjeld og et uføre som de ikke kommer seg ut av. Hvis for mange husholdninger får en gjeld de ikke evner å bære, kan det også true stabiliteten i landets økonomi, sier Stokkebø.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook