Mubarak Beegsi er minoritetsrådgiver på en videregående skole i Akershus. Det er en stilling opprettet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ved videregående skoler som har mange minoritetsspråklige elever, for å bidra til at ungdom med minoritetsbakgrunn fullfører utdanningen.
Han forteller at flere somaliske ungdommer tror samfunnet rundt dem forventer at de ender opp som «navere».
– Jeg har møtt somaliske ungdommer som nesten skryter av at de skal bli Nav-klienter når de blir eldre, forteller han til TV 2.
Kun fire prosent av somaliske kvinner som fullførte introduksjonsprogrammet i 2014, jobber 30 timer i uken eller mer, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er den laveste andelen blant innvandrergruppene i denne statistikken. Tendensen er synlig også hos somaliske menn.
«Sannsynligheten for å være i arbeid/utdanning for flyktninger fra Etiopia, Eritrea eller Iran er vesentlig større enn for dem fra Somalia eller Irak», heter det i SSB-rapporten.
De lave tallene gjør at det forplanter seg uønskede holdninger hos yngre somaliere som vokser opp i Norge i dag, mener minoritetsrådgiveren, som selv kom til Norge fra Somalia som flyktning i 1990.
– På skolen kan de få høre kommentarer som, «går moren din på Nav, eller?». Det er dette de ser i nyhetsbildet og som politikerne sier til dem. Dermed tilegner de seg disse egenskapene selv. De ser ikke at de faktisk kan få til det de vil, sier Beegsi.
– Manglende norskkunnskaper
Denne uken møtte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) Beegsi og andre somaliske menn til samtale på Tøyen i Oslo. Målet med møtet var å høre hvilke tiltak mennene mener er viktige for å få innvandrerkvinner, særlig med somalisk bakgrunn, ut i jobb.
– Vi ser på statistikken for sysselsetting i Norge at kvinner med innvandrerbakgrunn ligger nederst. Derfor ønsker vi å snakke både med menn og med kvinner om hvordan vi kan få flere kvinner ut i arbeid. Det er viktig for likestillingen, sier Helleland.
– Antallet barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er for høyt. Det viktigste vi kan gjøre for å løfte flere familier ut av denne situasjonen på sikt, er at foreldrene kommer i jobb, fortsetter statsråden.
I en drøy time satt Helleland og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i samtale med somaliske menn med ulike bakgrunner.
– Det var mange innspill til hva vi kan gjøre, men også hva det skyldes. Mye handler om språk og om kvalifikasjoner. Noe av det viktigste vi gjør er å lære innvandrere norsk, men det må man først og fremst også bidra til selv, sier Helleland.