– Møter somalisk ungdom som nesten skryter av å skulle bli Nav-klienter

MØTTE STATSRÅDER: Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) etter et dialogmøte med norsk-somalierne (f.v.) Mubarak Beegsi, Abidrahman Ahmed, Mohamed Amaleeti og Mohamed Abdulkadir. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MØTTE STATSRÅDER: Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) etter et dialogmøte med norsk-somalierne (f.v.) Mubarak Beegsi, Abidrahman Ahmed, Mohamed Amaleeti og Mohamed Abdulkadir. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Somaliske kvinner er på bunnen av arbeidsstatistikken. Nå vil barne- og likestillingsministeren lage en ny strategi for å bryte trenden for en ny generasjon og hindre at lavinntekt går i arv.

Mubarak Beegsi er minoritetsrådgiver på en videregående skole i Akershus. Det er en stilling opprettet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ved videregående skoler som har mange minoritetsspråklige elever, for å bidra til at ungdom med minoritetsbakgrunn fullfører utdanningen.

Han forteller at flere somaliske ungdommer tror samfunnet rundt dem forventer at de ender opp som «navere».

– Jeg har møtt somaliske ungdommer som nesten skryter av at de skal bli Nav-klienter når de blir eldre, forteller han til TV 2.

Kun fire prosent av somaliske kvinner som fullførte introduksjonsprogrammet i 2014, jobber 30 timer i uken eller mer, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er den laveste andelen blant innvandrergruppene i denne statistikken. Tendensen er synlig også hos somaliske menn.

«Sannsynligheten for å være i arbeid/utdanning for flyktninger fra Etiopia, Eritrea eller Iran er vesentlig større enn for dem fra Somalia eller Irak», heter det i SSB-rapporten.

VIL HA ENDRING: Minoritetsrådgiver i Akershus, Mubarak Beegsi. Foto: Privat
VIL HA ENDRING: Minoritetsrådgiver i Akershus, Mubarak Beegsi. Foto: Privat

De lave tallene gjør at det forplanter seg uønskede holdninger hos yngre somaliere som vokser opp i Norge i dag, mener minoritetsrådgiveren, som selv kom til Norge fra Somalia som flyktning i 1990.

– På skolen kan de få høre kommentarer som, «går moren din på Nav, eller?». Det er dette de ser i nyhetsbildet og som politikerne sier til dem. Dermed tilegner de seg disse egenskapene selv. De ser ikke at de faktisk kan få til det de vil, sier Beegsi.

– Manglende norskkunnskaper

Denne uken møtte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) Beegsi og andre somaliske menn til samtale på Tøyen i Oslo. Målet med møtet var å høre hvilke tiltak mennene mener er viktige for å få innvandrerkvinner, særlig med somalisk bakgrunn, ut i jobb.

– Vi ser på statistikken for sysselsetting i Norge at kvinner med innvandrerbakgrunn ligger nederst. Derfor ønsker vi å snakke både med menn og med kvinner om hvordan vi kan få flere kvinner ut i arbeid. Det er viktig for likestillingen, sier Helleland.

– Antallet barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er for høyt. Det viktigste vi kan gjøre for å løfte flere familier ut av denne situasjonen på sikt, er at foreldrene kommer i jobb, fortsetter statsråden.

I en drøy time satt Helleland og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i samtale med somaliske menn med ulike bakgrunner.

– Det var mange innspill til hva vi kan gjøre, men også hva det skyldes. Mye handler om språk og om kvalifikasjoner. Noe av det viktigste vi gjør er å lære innvandrere norsk, men det må man først og fremst også bidra til selv, sier Helleland.

– Hvorfor er det så krevende for norske myndigheter å få akkurat denne innvandrergruppen ut i jobb?

– Vi prøver å få svar på det. Det kan skyldes mange ting, men vi må bare erkjenne at for få er i arbeid og at det skyldes mangel på språkkunnskaper og kvalifikasjoner, sier Helleland.

– Må tenke utradisjonelt

Fremover vil statsråden jobbe med å utarbeide en ny strategi for å som skal styrke barns mulighet for sosial mobilitet.

– Tilbakemeldingene er at man må ha mannen med. En innvandrerkvinne kommer seg ikke ut i arbeid hvis ikke mannen støtter det, sier Helleland.

– I tillegg er det avgjørende å forstå hvor viktig dette er for familien og for det norske samfunnet. Der tror jeg at det er litt å hente, fortsetter Helleland.

Hun vil ha sosiale entreprenører, frivillige og næringslivet med på arbeidet med en ny strategi. Statsråden mener også det er viktig at kvinnene får utnyttet den kompetansen de allerede innehar.

– Matlaging er et eksempel på noe som står sterkt i mange kulturer, og veldig mange av kvinnene er flinke til dette og liker å lage mat. Det å for eksempel jobbe frivillig på fritidsklubber eller i skolen og få betalt via Nav, er noe som mange kvinner vil kunne ønske, sier Helleland.

– Vi må tenke utradisjonelt, og det viktigste er å få en forståelse for at det ikke er noe annet som hindrer somaliske kvinner å være i arbeid. Norge er et likestilt samfunn, og det er en grunnleggende verdi som står veldig sterkt. Alle kvinner, uansett bakgrunn, skal kunne leve likestilte liv, sier statsråden.

Lover ny strategi

Statsråden tar sikte på å legge fram den nye strategien i løpet av 2019.

– Her vil det komme oppfølging fra regjeringen, sier Helleland.

Minoritetsrådgiver Beegsi håper at regjeringen også vil ta hensyn til flere aspekter i den nye strategien.

INNSPILL: Statsrådene møtte norsk-somaliere på Tøyen i Oslo for å få innspill om integrering og sysselsetting.
INNSPILL: Statsrådene møtte norsk-somaliere på Tøyen i Oslo for å få innspill om integrering og sysselsetting. Foto: Larsen, Håkon Mosvold/NTB Scanpix

– Regjeringen er veldig presise på arbeidslinjen sin med at alle skal ut i arbeid. Men mange av disse kvinnene har bagasje og har ikke økonomien på stell. De tenker svært lite på fremtiden og livet fremover, sier han.

– Jeg mener at man må hjelpe dem med de problemene de har først, før man presser de ut i jobb, sier Beegsi.

Han mener også at det må jobbes med en bredere holdningsendring.

– Folk må ta kontroll over sitt eget liv og ikke vente på at Nav eller noen andre skal gjøre det. Mange av disse menneskene tenker at den norske staten skal ta vare på dem. Hvis en somalisk mann får uførepensjon ganske lett, eller en somalisk kvinne får noen ekstra ytelser fra Nav, så sprer de kanskje ordet videre, sier han. ​

– Tror du at man kan klare å snu trenden?

– Det tror jeg absolutt. På bare ti år har man kommet utrolig langt. Det er mange andre- og tredjegenerasjons somaliere som tar høyere utdanning og begynner å forstå det norske systemet. Dette er ikke et problem som kommer til å vare evig, mener Beegsi.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook