STANG UT: Ting gikk ikke Thorir Hergeirsson og Norges vei i dette EM. Nå skal islendingen lede kampen for å hente tilbake tittelbeltene.
STANG UT: Ting gikk ikke Thorir Hergeirsson og Norges vei i dette EM. Nå skal islendingen lede kampen for å hente tilbake tittelbeltene. Foto: Ruud, Vidar

Det er helt sikkert noen som mener at Hergeirsson nå er gått ut på dato og bør byttes ut

Det blir ikke medalje på Norge i EM. Men hva har gått galt?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag skal det spilles semifinaler i EM og Norge er ikke med. Med våre stolte EM-tradisjoner, så er vel det intet mindre enn en skandale.

EM i Romania i 2000 er siste gang Norge ikke tok medalje i et europamesterskap.

Når Norge nå er ute av medaljekampen før den i realiteten begynner, så er det ikke annet å gjøre enn å finne frem kniven og gjøre klart til slakt.

Og da er det jo helt naturlig å begynne på toppen. Med han som er ansvarlig for de dårlige tider. Han som ikke har lyktes i å holde skuten på rett kurs.

For når man ikke når de forventede målene, så skal vel idretten være så ubarmhjertig at det må få konsekvenser for øverste ansvarlig?

Og midt oppe i dette, så driver Norges Håndballforbund og forhandler med Thorir Hergeirsson om å forlenge kontrakten hans?

For dem som ikke skjønte det, så var dette en liten dose ironi. Men det er helt sikkert noen som mener at Hergeirsson nå er gått ut på dato og bør byttes ut. Sånn er det alltid når en blir skuffet over resultater. Men er løsningen å bytte trener?

Thorir vet bedre enn noen andre hva han burde gjort annerledes i dette mesterskapet. Han vet veldig godt hvor Norge feilet slik at man gikk på hodet ut før semifinalene. Og når han har fått analysert mesterskapet sammen med teamet sitt, så vet han også hva som skal endres til neste mesterskapet.

Norge har i flere år hatt stor suksess med å trene hardt inn i mesterskap. Da får du naturlig nok en litt treg start på grunn av slitne kropper, men så får man senere en veldig formutløsning når det tetter seg til med sluttspill.

Dette er selvsagt risikofylt, spesielt i EM der nivået er høyt på alle lag.

Denne gangen gikk man på den smellen man ikke skulle gå på. Tapet for Tyskland i åpningskampen ble skjebnesvangert. Både fordi man senere tapte for Romania, men også fordi både Tyskland og Romania har gått helt tomme for krefter utover i EM.

Dette er to lag uten den samme bredden som Norge. Som har gått rundt på færre spillere, og det har de fått merke med det tøffe kampprogrammet som er i EM. Sånn sett så møtte Norge disse to lagene på verst tenkelige tidspunkt.

Så får en spørre seg om kanskje man tar en for stor sjanse når en bygger en formtopp mot slutten av mesterskapet? Spesielt i EM der nivået nå er så jevnt at man kan tape for alle.

Norge går garantert i pluss på denne strategien. Det er bare å se på premieskapet hos Norges Håndballforbund. Dette var mesterskapet der man ikke fikk høste av det grunnlaget man hadde sådd.

For akkurat nå er Norge EMs beste lag. Det man har vist i de siste kampene er det ingen som har vært i nærheten av. Så formutløsningen har kommet. Nå er Norge fysisk der man skulle vært mot Tyskland.

Nå skal ikke Hergeirsson frikjennes helt. Og det vet han veldig godt. Men arbeidsforholdene hans har ikke vært de aller beste.

Uten Nora Mørk og Amanda Kurtovic, så skulle Linn Jørum Sulland være førstevalget på høyreback.

På grunn av en skade på Stine Bredal Oftedal i forkant av EM, fikk han aldri mulighet til å teste ut hvordan Sulland fungerte sammen med Veronica Kristiansen og Oftedal på banen. Kurtovic var også førstevalget i Møbelringen Cup - til skaden kom.

I de første kampene ble det mye prøving og feiling - mest feiling - i forsøkene på å få backrekken og forsvaret til å fungere.

Kristiansen og Oftedal spilte som de alltid har gjort. Med skyhøyt tempo og stort trykk på mål. Men Sulland er en skytter, som trenger at spillet er mer lagt opp for henne for å prestere. Det var en krasj mellom to stilarter.

Først etter fadesen mot Romania innså Hergeirsson at han måtte få inn Henny Ella Reistad for å få en backrekke med høyt nok tempo til å få det beste ut av Kristiansen og Oftedal.

Med backrekken på plass, så fant man også frem til hvilken forsvarsformasjon der skjæringspunktet mellom forsvarskvalitet og kontringsstyrke ga best uttelling.

Etter det har Norge vært ustoppelige.

Jeg tipper noe av det som plager Hergeirsson mest er at han ikke turte å prøve dette tidligere. Men det er lett å være etterpåklok. Uten Oftedal i Møbelringen Cup, så fikk han ikke muligheten til å teste ut dette før han sto i EM. Og det er helt naturlig å satse på en venstrehendt høyreback når du har to av dem i troppen.

Det irriterer nok også islendingen at han ikke fant mottrekk mot Ambros Martins taktikk da Norge ble knust av Romania. Hadde lagene møttes igjen nå, så er jeg helt overbevist om at Norge ville vunnet stort. Den kampen er nok analysert i stykker av Tore Johannessen og Henning Krøger.

Norges største suksessfaktor de siste 15 årene har vært kontinuiteten. Det har vært et velsmurt maskineri der alle i apparatet rundt laget har kjent sine roller, under ledelse av en hardtarbeidende landslagssjef.

Det er ingen grunn til å endre noe på dette fordi man feiler en gang. Derfor håper jeg NHF og Hergeirsson snart kommer til enighet og islendingen setter kråketærne sine på en ny langtidskontrakt. For jeg er overbevist om at han er rett mann til å lede Norge også i årene som kommer.

Om et år er det VM, og det blir starten på å hente tilbake de tre tittelbeltene (VM, EM og OL), som Norge nå har tapt. For nå skal Norge slå nedenfra, og det kommer til å bli ubehagelig for de nye tittelholderne.