FNs migrasjonspakt er kontroversiell.

USA, Australia, Slovakia, Sveits, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel, Ungarn og Latvia har alle sagt nei til avtalen. Mange frykter de mister retten til å styre innvandringspolitikken i sine egne land.

Denne uken sluttet Norge seg til avtalen under FNs migrasjonskonferanse i Marrakech.

Splittet regjering

FNs migrasjonspakt skal etter planen behandles og vedtas i FNs hovedforsamling den 19. desember. Avtalen er ikke en traktat og er heller ikke juridisk bindende. Selv om Norge har sluttet seg til den, har regjeringspartiet Fremskrittspartiet tatt dissens i saken.

– Det vi trenger i Norge og Europa er innstramninger, ikke tiltak som myker opp politikken. Derfor tar vi dissens, sier Jon Helgheim som er innvandringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Flere har også vært skeptiske til at saken ikke har vært stortingsbehandlet. Derfor har Frp krevd en redegjørelse for de folkevalgte allerede førstkommende torsdag:

– Vi har kalt inn utenriksministeren som må belyse alle sider av saken. Vi mener at dette er en så viktig sak at den må behandles i Stortinget sier Helgheim.

– Vi kommer til fremme forslag om behandling og votering slik at Stortinget får anledning til ta stilling om dette må konsekvensutredes. Norge har fortsatt tid til å trekke seg fra avtalen. Om forslaget vårt faller vil vi ta det opp på nytt under utenrikskomiteens budsjettdebatt som også går torsdag.

Oppfordrer til samarbeid

Humanitære organisasjoner som jobber med flyktninger og migrantspørsmål hilser pakten velkommen. Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen mener avtalen er god for alle parter.

– Migrasjonspakten er en avtale som handler om hvordan vi best kan regulere migrasjon, beskytte de som er på vandring, og hvordan man kan gjøre det lovlig. Ingen er tjent med at dette overlates til menneskesmuglere sier Nesse.

Hittil har 160 land bestemt seg for at samarbeid er den den beste måten å styre global migrasjon på. Målet er å styrke rettighetene til migranter, samtidig som at man ivaretar interessene til alle de berørte landene.

– Avtalen legger til grunn at man beholder sin egen migrasjonspolitikk. Men når migrasjonen først skjer, så bør det gjøres gjennom internasjonalt samarbeid, sier Nesse som legger til at avtalen allerede er klarert i Justisdepartementet;

– Justisdepartementet under Frps ledelse sier klart og tydelig at vi kan slutte oss til dette uten at det går utover vår rett til å bestemme Norges egen migrasjonspolitikk.