I 2011 hadde Sara Jorud Østrem sitt første møte med en virkelighet som var totalt ulik hennes egen. Dette var året faren hennes bestemte seg for å ta med familien til slummen i Kenya, nærmere bestemt Kibera. Han ønsket å vise barna sine hvor godt og trygt Norge er, i forhold til andre steder i verden.
– Det var veldig mange sterke inntrykk, det å se at andre ikke hadde det bra i det hele tatt, sier Sara til God morgen Norge.
Sara kommer hjem igjen, og forteller hva hun har opplevd til bestevenninnen Andrea Solbrekke Lysaker. Kort tid etter blir familien til Andrea med nedover til Kenya.
Innsamlingsaksjon
Dette skulle vise seg å være starten på noe stort.
De bestemte seg nå for å hjelpe de menneskene de hadde møtt på turen, og en innsamlingsaksjon ble satt igang.
– Vi startet i det små ved å selge gamle leker på loppemarked. Vi hadde lyst til å fortsette med dette prosjektet, så da vi hadde elevbedrift begynte vi å selge papirperleprodukter fra Kenya, forteller Andrea.
I 2012 opprettet de fadderorganisasjonen Mashimoni Children Center, og snaut ett år senere åpnet de deres første barnehjem. I april 2018 satte de igjen spaden i jorda, og enda et barnehjem skulle opprettes. I begynnelsen av desember kunne de åpne dørene for 50 foreldreløse barn.
Fadderordningen, papirperleproduktene og ulike bidragsyterne har mye av skylden for at prosjektet, som har en prislapp på 1,3 millioner kroner, har vært mulig å gjennomføre.
Jentene forteller at fadderorganisasjonen nå har 110 faddere.
– Vi har to forskjellige fadderordninger. Den ene er rettet mot barna og deres helse, skolegang og velvære. Den andre er rettet mot selve driften av barnehjemmet. Vi er totalt avhengig av et trygt hjem for barna, sier Andrea.
Funnet med morkaka
I likhet med veldig mange andre organisasjoner og bedrifter, har jentene fra Mysen en julekalender gående på Facebook i disse tider. Men deres er litt annerledes enn de vi vanligvis ser i sosiale medier.
Hver dag deler de én historie, enten om barna eller om deres egne opplevelser i Kenya. I luke tre blir vi bedre kjent med Lazarus, som kom til barnehjemmet under valgnatten i fjor.
– Vi fikk en melding om at det hadde blitt lagt en liten gutt på trappa vår. Han lå der gråtende, og ved siden av han lå morkaken hans. Han var bare noen få timer gammel, forteller Andrea.
Jentene befant seg i Norge, da de fikk meldingen.
– Det var litt vanskelig å ta innover seg, ettersom vi da satt hjemme i Norge og ikke hadde opplevd noe lignende selv, sier Sara.