Agnes (16) blir hetset for å si «sjole» og «sjærlighet»

HETSET: Agnes Nordvik (16) får gjennomgå av kritikerne for at hun dropper kj-lyden.
HETSET: Agnes Nordvik (16) får gjennomgå av kritikerne for at hun dropper kj-lyden. Foto: Marie Olstad Nærbø
At kj-lyden forsvinner er en naturlig språkendring det er lite grunn til å bekymre seg for, mener språkviter.

Man skal helst ikke legge seg ut med det norske språkpolitiet. Det fikk Agnes Nordvik (16) smertelig erfare da hun nylig skrev et leserinnlegg i Aftenposten om den omdiskuterte kj-lyden.

_ Jeg er blant dem som sier «sjærlighet» og «sjole». Og jeg opplever at flere og flere, særlig blant de på min alder, gjør det samme. Det har aldri vært naturlig for meg å bruke kj-lyden, sier Nordvik i TV 2-programmet «SNAKK med Linn Wiik».

– Er du dum?

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Noen ble ordentlig sinte. Mens andre var oppriktig bekymret for skoleelevens ve og vel. «Er du dum?». «Er det ingen i familien som bryr seg om deg?». «Du burde låses i kjelleren og blitt der i flere år», var noen av tilbakemeldingene i innboksen.

Se hele «SNAKK med Linn Wiik» på Nyhetskanalen fredag klokken 18, eller på TV 2 Sumo

– Det er klart det er kjipt, men jeg tar det ikke personlig. Jeg står for det jeg mener. Slik er det når man legger hodet på blokka og velger å delta i språkdebatten. Det er spesielt de fra 40 år og oppover som kritiserer. Men jeg synes ikke de har rett til å definere hva som er riktig språkbruk. For det finnes ikke noe fasitsvar, sier 16-åringen.

– Men har kritikerne likevel et poeng i bunn?

– Jeg skjønner jo at språk er knyttet til folks identitet og følelser. Og jeg forstår at språkregler må man ha. Men jeg mener hyppigere bruk av sj-lyden er en normal språkendring, og ikke en talefeil, som mange av kritikerne påpeker. Og vi unge har like mye rett til å prege språket som de eldre. Det er egentlig ungdommen som driver språket framover. Vi har vokst opp med sosiale medier og i en tid vi får flere og flere impulser utenfra. Det er klart at de endringene også gjenspeiles i språket, sier den engasjerte skoleeleven.

Kj-lyden vil trolig forsvinne

Språkviter og forfatter Anders Vaa mener endringen i kj-lyden ikke er en katastrofe for det norske språk. Og debatten om skillet mellom sj-lyden og kj-lyden er langt fra ny.

– Kj-lyden ble diskutert i Oslo-skolen allerede på 40-tallet. Det er altså en endring som har pågått over lang tid. Og det eneste som er sikkert med språket, er at det er i endring. Hvis ikke, får vi et dødt språk.

– Men når vi mister denne kj-lyden, får vi ikke da et fattigere språk?

– Nei, ikke ut fra et språkvitenskapelig perspektiv. Vi snakker jo på den måten som er mest effektiv til enhver tid. Og så er det jo slik at en del ord og uttrykk fra det gamle jordbrukssamfunnet er i ferd med å forsvinne fra vokabularet vårt. Samtidig har den teknologiske utviklingen ført til at vi har fått mange nye ord, sier Vaa.

– Når det gjelder kj- og sj-lydene, så er det bare 23 ordpar i norsk der vi skiller mellom kj og sj. Det kan oppstå kommunikasjonsproblemer, ja. Men i de aller fleste tilfeller er det ikke noe problem. Skulle det oppstå en misforståelse, spør vi hva samtalepartneren egentlig mente.

– Som for eksempel når det er snakk om «kjede» og ikke «skjede»?

– Ja, i dette tilfeller hjelper konteksten veldig, ler språkviteren.

IKKE BEKYMRET: Språkviter Anders Vaa mener utfasingen av kj-lyden er en normal spåkendring og lite å bekymre seg for. Foto: Marie Olstad Nærbø
IKKE BEKYMRET: Språkviter Anders Vaa mener utfasingen av kj-lyden er en normal spåkendring og lite å bekymre seg for. Foto: Marie Olstad Nærbø

– Språksnobberi

– Hva tenker du om kritikerne?

– Språket er jo veldig knyttet til oss. Vi er nostalgiske av natur og ulike holdninger til måten vi prater på. I dette tilfellet vil jeg kalle det språksnobberi – en uhøflig ovenfra og ned-holdning. Det er ikke «gamlisene» som står for språkinnovasjonen. Det er de unge. De har også et større ordforråd enn ungdom for en og to generasjoner siden, sier Vaa.

– Og så har vi denne utskjelte Østfold-l`en, som sniker seg inn i språket langt utenfor fylket. Er du bekymret for det?

– Nei. Det er også en normal språkendring som skjer på Østlandet og særlig i områdene rundt Oslo. Der har man hatt to varianter av l-lyden, som nå er i ferd med å smelte sammen til en l-lyd.

Ikke bekymret

– Hva med anglifiseringen – der folk blander norsk og engelsk om hverandre?

– Husk på at vi har lånt engelske ord til alle tider, helt tilbake til vikingtiden. Vi bruker ord og uttrykk på engelsk og knytter det rundt norsk grammatikk. Men jeg ser at flere og flere bedrifter opererer med engelsk som offisielt språk, og at mye undervisning på universiteter og høyskoler foregår utelukkende på engelsk. Det skal vi kanskje passe oss litt for.

– Så oppsummert står det egentlig ganske bra til med det norske språket?

– Ja, det vil jeg si. Og jeg stoler fullt og helt at ungdommen vil forvalte og ta vare på språket vårt også langt inn i framtida. Dessuten er norsk et ganske stort språk. Det kommer på 114.plass på UNESCOs liste over verdens største språk. Da er jeg mer bekymret for andre, bittesmå språk i verden. Jeg har forsket på et lite stammespråk i Stillehavet. Det heter engdewu og har bare 200 talere. Det er dessverre i ferd med å forsvinne, sier Vaa.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook