FLERE JOBBER: Kjell Roar Kaasa har hatt flere yrker etter idrettskarrieren.
FLERE JOBBER: Kjell Roar Kaasa har hatt flere yrker etter idrettskarrieren. Foto: Facebook

Livet etter idrettskarrieren:

Barnehageaktøren: – Et nettverk er helt avgjørende

Kjell Roar Kaasa tok et valg om å hele tiden ha en annen jobb ved siden av fotballkarrieren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kjell Roar Kaasa fikk sitt definitive gjennombrudd på fotballbanen etter å ha blitt toppscorer i Eliteserien for Kongsvinger med 17 fulltreffere i 1992.

Etter det fulgte en en lang og innholdsrik karriere. Storscoreren ble seriemester med Rosenborg i 1994, cupmester med Vålerenga i 1997, og ble kjent for å ha scoret tidenes raskeste mål i Eliteserien etter 13 sekunder, 27. april 1998, for Vålerenga mot Lillestrøm på Åråsen.

I fotballkarrieren var Kaasa også innom klubber som Skeid, Lyn og Stabæk. Han avsluttet karrieren i Manglerud/Star i 2007.

Bygger barnehager
Kaasa har etter at han la opp som fotballspiller vært innom en rekke bransjer. Han har vært kommentator i TV 2, eiendomsmegler i Postbanken og salgsleder i Telenor Media – for å nevne noe.

Nå jobber den tidligere målsmaskinen med barnehageutbygging.

MYE Å JUBLE FOR: Kjell Roar Kaasa jubler etter 3-3 kampen mot Besiktas i cupvinnercupen på 1990-tallet
MYE Å JUBLE FOR: Kjell Roar Kaasa jubler etter 3-3 kampen mot Besiktas i cupvinnercupen på 1990-tallet Foto: Richardsen, Tor

– Jeg jobber for Læringsverkstedet, som er en nasjonal barnehageaktør som bygger og driver barnehager i hele landet. Jeg jobber som prosjektutvikler i Læringsverkstedet for nybygg, og finner nye prosjekter sammen med kommuner og utbyggere, sier Kjell Roar Kaasa til TV 2 Sporten.

Kaasa forteller at han gjennom hele sin karriere på fotballbanen samtidig hadde jobber i næringslivet. Han ønsket seg nemlig et vanlig yrke utenom fotballen.

– Nå tok jeg i forkant et valg om å jobbe ved siden av fotballkarrieren. Dermed fikk jeg et nettverk den dagen min karriere var over. Et nettverk er hele basisen, for som idrettsutøver lever du i en boble. I løpet av årene du er aktiv så gjelder det å bygge seg opp et kontaktnett, og for meg var det helt avgjørende for livet etter idrettskarrieren, oppsummerer Kaasa.

Har du lest de andre sakene i denne serien?

Pizzabakeren: – Skulle heller spilt ball

Finansrådgiveren: – Stikkordet er planlegging

– En stor forskjell
Gjennom sin fotballkarriere fikk Kaasa med seg verdifulle erfaringer til yrkene senere i livet.

JUBLET: Kjell Roar Kaasa og John Carew jubler etter 3-3 mot Besiktas. Vålerenga går videre til kvartfinalen.
Digitalt kamera
Scan-Foto: Tor Richardsen
JUBLET: Kjell Roar Kaasa og John Carew jubler etter 3-3 mot Besiktas. Vålerenga går videre til kvartfinalen. Digitalt kamera Scan-Foto: Tor Richardsen Foto: Richardsen, Tor

Han klarer imidlertid ikke helt svare på han trivdes bedre med å være idrettsutøver enn det han jobber med nå.

– Oi. Det er en stor forskjell, egentlig, men jeg stortrives med begge to tilværelsene. I en idrettskarriere er det opp og nedturer som ellers i livet og som du lærer å håndtere. Du lærer også det å håndtere ulike typer folk, og man får med seg ulike strategier videre i livet. Jeg hadde oppturer og ble toppscorer og mine høydepunkter, men det å jobbe knallhardt for å prestere hele tiden, og jobbe knallhardt hver eneste vinter for å prestere i sesongen, var samtidig krevende. Men livet som idrettsutøver ville jeg aldri vært foruten. Det har gitt meg gode vennskaper, og jeg har lært mye av det å jobbe sammen med andre både i oppturer og nedturer. Den lagspillånden er jeg blant annet bevisst har tatt med meg i det sivile liv i etterkant, oppsummerer han.

– Ikke glem at idrettskarrieren er kort
Kaasa har mer på hjertet.

– Som idrettsutøver vet man aldri når karrieren er over. For mitt vedkommende, så fikk jeg en ankelskade ingen visste hvor alvorlig skulle bli. Jeg satt ut kontrakten, og så var det over. På det tidspunktet var jeg ikke ferdig med karrieren i hodet. Det var en tøff opplevelse og vond beskjed å få. De sa bare «Sorry mack, du er ferdig». Derfor er det å være forberedt på at karrieren brått kan ta slutt noe jeg anbefaler alle å tenke på. De fleste ønsker å holde på lengst mulig, men plutselig kan en skade føre til at man må legge opp.

– Dessuten anbefaler jeg jo alle å få en skikkelig akademisk utdannelse eller en fagutdannelse ved siden av idrettskarrieren, og skape seg et nettverk. Det er fullt mulig om man bare legger løpet opp skikkelig. NISO og Joachim Walltin hjelper mange gjennom Idrettens Karrieresenter både under og etter karrieren, og jeg anbefaler idrettsutøvere å benytte seg av dette tilbudet. Det er definitivt mine råd, legger Kjell Roar Kaasa til, før han minner om følgende:

– Husk at livet om idrettsutøvere avsluttes mellom man er 30 og 35 år, og man da har mange, mange år i det vanlige yrkeslivet etterpå, konstaterer han.