Under kamuflasjen skjuler det seg et våpen som kan nå Europa på to minutter

I SKJUL: Den landbaserte krysserraketten som NATO kaller SSC-8 ble testet under øvelsen Zapad-2017.
I SKJUL: Den landbaserte krysserraketten som NATO kaller SSC-8 ble testet under øvelsen Zapad-2017. Foto: Russlands forsvarsdepartement
– Vi deler NATOs syn på at det er en bekymringsfull utvikling, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

NATO slo denne uken fast at Russland har brutt INF-avtalen ved å utplassere en ny type missiler som forsvarsalliansen kaller SSC-8 «Screwdriver».

De åtte meter lange krysserrakettene som ifølge NATO kan bære atomstridshoder, senker terskelen for en atomkonflikt i Europa.

USAs nasjonale etterretningsdirektør Dan Coats sier at Russland har utplassert flere rakettbataljoner med disse presisjonsvåpnene, som på tampen av 2018 utgjør både en direkte konvensjonell og kjernefysisk trussel mot store deler av Europa.

SSC-8-missilene kan avfyres fra mobile utskytingsramper og er lette å gjemme vekk. De landbaserte krysserrakettene, som i Russland går under betegnelsen 9M729 Iskander, kan nå en hastighet på opp til 2100 meter i sekundet, og kan også frakte atomstridshoder fra krigsskip.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at de russiske krysserrakettene reduserer varslingstiden til to minutter.

Satelittbilder viser at Russland har bygget bunkere for konvensjonelle raketter og kryssermissiler på Kolahalvøya og i eksklaven Kaliningrad, Russlands landstykke mellom NATO-landene Polen og Litauen.

De landbaserte SSC-8-missilene skal være utplassert i Kaliningrad, på Krim og i Luga, vest for St. Petersburg.

60 dagers frist

Ifølge Etterretningstjenesten har Russland allerede missilsystemer med stor mobilitet og lang rekkevidde på Kola.

– Vi ønsker ikke å løpende kommentere russiske disposisjoner, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til TV 2 om at Russland høsten 2017 flyttet Iskander-missiler til Petsjenga-området rett ved grensen.

– Generelt følger vi utviklingen av missiler, og vurderer fortløpende hvordan dette eventuelt påvirker norsk sikkerhet. Vi deler NATOs syn på at det er en bekymringsfull utvikling, sier forsvarsministeren.

Denne uken avfyrte den atomdrevne angrepsubåten «Severodvinsk», som opererer fra sin hjemmebase rundt 50 kilometer fra den norsk-russiske grensen, et av presisjonsvåpnene fra overflateposisjon i Barentshavet. Ifølge en pressemelding fra Nordflåten fløy kryssermissilet «Kalibr» over 700 kilometer.

BRYTER AVTALEN: NATOs utenriksministre konkluderte tirsdag med at Russland bryter INF-avtalen med sine landbaserte SSC-8 krysserraketter.
BRYTER AVTALEN: NATOs utenriksministre konkluderte tirsdag med at Russland bryter INF-avtalen med sine landbaserte SSC-8 krysserraketter. Foto: Russlands forsvarsdepartement

Luft- og sjøbårne missiler omfattes ikke av restriksjonene i INF-avtalen, som er traktaten om mellomstore kjernefysiske styrker som Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov undertegnet i 1987.

Førsteamanuensis Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier mener at SSC-8-missilene i seg selv ikke medfører en betydelig endret trussel mot euroatlantisk sikkerhet, ettersom Russland har andre missiler i sitt arsenal.

Det mest alvorlige er at et brudd på INF-avtalen og en eventuell forkastelse av avtalen, innebærer en svekkelse av europeisk sikkerhet mer generelt, sier han.

– Russlands militære evne vil selvsagt øke med nok ett våpen, men i forhold til Europa vil det ikke utgjøre en avgjørende forskjell, sier Hilde til TV 2.

Etter NATOs utenriksministermøte i Brussel tirsdag fikk Russland frist på 60 dager til å slå retrett i konflikten om de nye rakettene. Russlands president Vladimir Putin truer med å utvikle nye mellomdistanseraketter dersom USA trekker seg fra INF-avtalen.

USAs president Donald Trump kunngjorde tidligere i år at USA vil trekke seg fra INF-avtalen. Han anklaget da ikke bare Russland, men også Kina, som ikke har skrevet under på avtalen, for å ha brutt den.

Forsvarseksperten Paal Sigurd Hilde påpeker at det ikke bare er negativt for USA at avtalen forsvinner, gitt at USA jo også må tenke på Kina – som ikke er bundet av en slik avtale.

– Det samme argumentet gjelder i enda større grad Russland, som nok også tenker på Kina. Mens sjøbaserte missiler er svært brukbare mot Europa, er landbaserte langt mer nyttige i en eventuell militær konflikt med Kina, forklarer Hilde til TV 2.

– Grovt mislighold

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt at NATO vil måtte svare Russland hvis INF-avtalen bryter sammen, uten å gå i detalj om hvilket svar det kan dreie seg om.

Michael Tetzschner (H), første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, beskriver Russlands brudd på INF-avtalen som et «grovt mislighold».

– Det blir et NATO-anliggende når dette er mellomdistanseraketter som først og fremst truer Europa. Men avtalen er inngått mellom USA og Russland, og avtalen inneholder prosedyrer for den situasjonen som oppstår når en part ikke oppfyller sin del av avtalen, blant annet tidsfrister for endelig opphør, sier Tetzschner til TV 2.

Under Arbeiderpartiets landsmøte i 2017 signaliserte daværende nestleder Trond Giske at Ap ønsket en annen atomvåpenpolitikk enn regjeringens. I februar sa Aps medlemmer i Utenriks- og forsvarskomiteen i en felles uttalelse til TV 2 at Norge må spille en aktiv rolle for å få fremgang i arbeidet for nedrustning og ikke-spredning.

– Arbeiderpartiet er ikke for at Norge nå skal slutte seg til traktaten om forbud mot kjernevåpen, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Utenriks- og forsvarskomiteen til TV 2.

– INF-avtalen om mellomdistanseraketter har bidratt til mer sikkerhet og stabilitet i vår del av verden. Russlands avtalebrudd er åpenbart en alvorlig trussel for INF-avtalen. Men det er ikke for sent å redde denne viktige rustningskontrollavtalen. Det er positivt at USA nå har gitt Russland rom til igjen å etterleve sine forpliktelser i INF-avtalen. Nå må nedrustning igjen bli et viktig spørsmål i internasjonal politikk. Her kan Norge spille en rolle som brobygger og pådriver, sier Huitfeldt til TV 2.

INF-avtalen:

  • Foranledningen var at Sovjetunionen fra midten av 1970-tallet innførte en ny klasse mellomdistanseraketter (SS-20) som ikke var dekket av inngåtte avtaler.
  • NATOs krav om at SS-20-rakettene måtte fjernes, ble avvist.
  • Dette førte til NATOs «dobbeltvedtak» fra 1979, som gikk ut på å utplassere 572 mellomdistanseraketter i Europa, dersom forhandlingene med Sovjetunionen ikke førte frem.
  • USAs president Ronald Reagan foreslo i 1981 en «null-løsning», men forhandlingene ble brutt av Sovjetunionen i 1983, da de første amerikanske rakettene ble utplassert i Europa.
  • I 1986 kom Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov med et nytt forslag om en null-løsning. INF-avtalen ble undertegnet 8. desember 1987 og trådte i kraft 1. juni 1988.
  • Nedrustningsavtalen forpliktet USA og Sovjetunionen til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen.
  • Sovjetunionen måtte destruere 1846 raketter og USA 846.

Kilde: Store norske leksikon

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook