Emil Iversen startet søndagens jaktstart i fantomfart, og på bare noen hundre meter hadde han tatt inn elleve sekunder på Sjur Røthe og Didrik Tønseth i tet.

Men tre kilometer senere var det virkelig bråstopp. Trønderen sto omtrent stille i langbakken mens lagkompisene dro fra ham.

27-åringen virket helt ferdig og slapp seg ned i det store feltet som kom rundt minuttet bak.

– Ville rusle hjem

Duoen i tet kunne ingen gjøre noe med, men da spurten sto om 3. plassen, sto Iversen opp igjen fra de døde som en vaskeekte Lasarus og feide bort all motstand.

Det sikret ham den gule ledertrøyen, som er beviset på at han leder verdenscupen sammenlagt.

– Det var en spesiell dag. Det er sjeldent jeg har vært så lei meg og forbanna på den snøen. Jeg var nær ved å bare stoppe opp, knekke ski og staver og bare rusle hjem. Det er blytungt. Kroppen er kjempebra, det er ikke det, men det ble altfor mye feste og altfor mye klabbing. Da skjønte jeg at jeg fikk bare legge meg i den store gruppen, og få til noe på slutten, sier Iversen til TV 2.

– Jeg var veldig sur på smøreren min. Jeg liker jo han egentlig veldig godt, men da var jeg skikkelig forbanna. Jeg visste at Didrik gikk på andre ski og at det var bedre for ham jo mer det snødde.

– At jeg får til det jeg får til i dag… Jeg har jo litt killer-instinkt heldigvis i hodet, så det får jeg betalt for i dag.

Rørt over å få den gule trøyen

Landslagstrener Eirik Fossum Myhr meldte til TV 2 etter løpet at Iversen var verdens beste til å spurte etter en slik 15-kilometer som på søndag. Det er hovedpersonen selv helt enig i.

– Det er det ikke noen tvil om. Helt enig med Eirik.

Er du i ditt livs form?

– Ja, det er jeg.

Og det er en rørt verdenscupleder som møter TV 2 etter løpet.

RØRT: Emil Iversen la ikke skjul på hvor mye det betydde å ikle seg den gule ledertrøyen etter helgen i Lillehammer.
RØRT: Emil Iversen la ikke skjul på hvor mye det betydde å ikle seg den gule ledertrøyen etter helgen i Lillehammer. Foto: Meek, Tore

– Jeg er så stolt over at jeg får stå i denne nå, sier han og sikter til den gule trøyen han nettopp har ikledd seg.

– Da kan det være det samme om jeg fikk første, andre eller tredje i touren. Denne her betyr mer enn noe annet. At jeg skulle få ha den på meg noen gang, det hadde jeg aldri trodd.

– Du ser nesten litt rørt ut?

– Jeg er rørt. Jeg er jævlig glad og stolt over det. Jeg klarer nesten ikke forstå det. Det er så stort for meg å ha den. VI har gått fem skirenn, og nå er jeg den som har gjort det best. Det har vært sprint, distanserenn, skøyting. Det er så stort. Denne skal jeg ta godt vare på.​