Sjelden har en verdenscupseier betydd mer.

Etter å ha sett lagvenninnen Therese Johaug gå inn til enda en verdenscupseier på 10 kilometer skøyting, gjorde Sjur Røthe dagen komplett for Norge da han gikk inn til seier på herrenes 15-kilometer. Sjelden har så mange unnet en konkurrent å vinne. Dette gjelder også undertegnede, som har hatt gleden av å være lagkamerat med kjernekaren fra Voss.

Røthe gjorde seg for alvor kjent for det norske langrennspublikummet da han på nettopp Johaug sine ski gikk inn til fjerdeplass på VM-femmila i Holmenkollen i 2011. Siden VM på hjemmebane har det blitt gått mange skirenn, og mens Johaug fortsatte å levere toppresultater helg etter helg ble det etter hvert lengre mellom toppresultatene for den lovende vestlendingen.

Riktignok ble det medalje både individuelt og på stafett under VM i Val di Fiemme, der karrieren til Røthe for alvor så ut til å ta av. I de påfølgende sesongene begynte imidlertid smerter i korsyggen å gjøre det daglige treningarbeidet til en utfordring, og derfor var det nærmest ufattelig at Røthe etter et trøblete Falun-VM i 2015 klarte å vinne femmila i Kollen.

Siden den gang har karrieren vært preget av flere nedturer enn oppturer, og Røthe har vært åpen på at han til tider var usikker på om han kunne fortsette som langrennsløper. Den sympatiske vestlendingen har ikke ønsket å fremstå som en som kommer med unnskyldninger for sviktende resultater. At han som toppidrettsutøver og forbilde imidlertid har vært åpen om sykdommen har betydd mye for mange.

At det etter hvert ble klart at Røthe lider av spondyloartritt, som er en kronisk, revmatisk lidelse, er jeg sikker på at var viktig for både Røthe selv og andre som lider av det tilsvarende lidelser. Vossingen ser nå heldigvis ut til å ha kontroll på både kropp og sykdom, og Røthes kamp mot både kronisk sykdom og tøffe konkurrenter har garantert inspirert mange, inkludert undertegnede.

Med det har han vist at idretten betyr mer enn gull, noe også hans seiersvante lagvenninne Therese Johaug også har fått erfare. Det håper jeg mange lar seg inspirere av, både yngre utøvere og folk flest, nemlig at man ikke må gi seg selv om man møter sykdom og andre utfordringer livet har å ny på.

Årets sesongåpning har også vist at Røthe for alvor er tilbake i verdenstoppen, og da blir det spennende å følge ferden mot VM i Seefeld. For mens vossingen så vinterens OL fra sofaen, spørs det om ikke vi blir nødt til å reise oss fra godstolen og juble for nye medaljer til Voss allerede i vinterens VM.