#

2SITERT

Alt tyder på at Norge har gått på en kjempesmell

Spionsiktede Frode Berg (62) ble torsdag fremstilt for forlenget varetektsfengsling.
Spionsiktede Frode Berg (62) ble torsdag fremstilt for forlenget varetektsfengsling. Foto: Øystein Bogen/TV 2
MOSKVA/TV 2: Hvorfor har pensjonisten fra Kirkenes blitt brukt som redskap i det som av enkelte etterretningseksperter blir betegnet som en usedvanlig amatørmessig og risikabel operasjon?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I ett år har Frode Berg nå sittet innelåst i Lefortovo-fengslet. Det er lenger enn alle kjente vestlige statsborgere som har vært innom det beryktede fengslet de siste femti årene.

Norske Bernt Eidsvig satt der i 101 dager på 1970-tallet. Amerikaneren Edmund Pope måtte tåle 253 dager i 1999.

De skrev begge senere bøker om sine opplevelser, der de skildrer en tilværelse preget av elendig kosthold og sanitære forhold, isolasjon, kjedsomhet og manglende mulighet til å bevege seg.

I tillegg måtte de hanskes med den russiske sikkerhetstjenestens sadistiske innfall og psykologiske press. Pope, for eksempel, som i likhet med Berg var beskyldt for spionasje, forteller hvordan han mistenkte at FSB puttet stoffer i maten hans for å gjøre ham syk og utmattet.

Han slapp til slutt fri grunnet knallhardt politisk press fra amerikanske myndigheter og familiens konstante innsats for å bringe saken opp på medienes dagsorden. Da var han et psykisk og fysisk vrak.

Sliten og utmattet

Hvordan Frode Berg har det bak murene vet vi ganske lite om, men den russiske sikkerhetstjenestens metoder har ikke forandret seg mye de siste 70 årene. Det har heller ikke forholdene i Lefortovo.

Vi må gå ut fra at 63-åringens tilværelse er svært krevende, både helse- og følelsesmessig.

– Han er utmattet. Han har brukt opp alle sine krefter, sa Bergs advokat Ilja Novikov under fredagens rettsmøte i Moskva.

Der gikk det som forventet. Pensjonisten fra Kirkenes må fortsatt sitte i varetekt.

Rettssak kan komme i januar

Ifølge Bergs advokater går det nå mot en rettssak. Den kan komme opp så tidlig som i midten av januar, men heller ikke her det grunn til å være spesielt optimistisk på nordmannens vegne.

Over 99 prosent av alle russiske straffesaker ender med domfellelse.

Advokatene har vært entydige på at kun en avtale mellom norske og russiske myndigheter kan gjøre at Berg kommer hjem i overskuelig fremtid.

I Moskva i dag fortalte en hemmelighetsfull Ilja Novikov at en slik avtale nå på det nærmeste kan være i havn.

Folk fra Norges ambassade i Moskva har besøkt Berg i fengselet to ganger i uka den siste tiden, sier han.

– Basert på det som er blitt sagt der, tror Berg nå at saken er mye nærmere en løsning enn tidligere.

Amatørmessig og riskabelt

I Berg-saken tyder alt så langt på at den norske etterretningstjenesten og dermed staten Norge har gått på en kjempesmell.

De kan faktisk ha brukt pensjonisten fra Kirkenes som redskap i det som av enkelte etterretningseksperter blir betegnet som en usedvanlig amatørmessig og risikabel operasjon.

Hvorfor, for eksempel surre rundt i Moskva med store kontantbeløp og hemmelige brev i en tid når både penger og opplysninger kan overføres anonymt med et tastetrykk?

Hvorfor verve en person som gjennom sitt tidligere arbeid på Grensekommissariatet, utvilsomt allerede hadde «ei mappe» hos FSB?

En avtale for kjøpe Berg fri kan bli dyr.

Vil kreve mye

Hverken Utenriksdepartementet eller Etterretningstjenesten har villet kommentere innholdet i saken eller eventuelle forhandlinger med russerne.

Vi er henvist til å spekulere, men basert på tidligere spionsaker er politiske innrømmelser dårlig valuta for Kreml. Slike avgjørelser kan bli omstøtt, og det er uansett begrenset hva slags spillerom regjeringen har til å love noe betydningsfullt.

En avskaffelse av sanksjonene mot Russland, for eksempel, vil nok også Stortinget ha meninger om. Støtte til russiske internasjonale verv og kandidaturer vil kunne sette Norge i oppsiktsvekkende forlegenhet blant våre allierte.

Og det norske systemet er forhåpentligvis for gjennomsiktig til at man i hemmelighet kunne slippe unna med en millionbestikkelse i form av kontanter, eierskap på norsk sokkel eller fiskekvoter i Barentshavet.

Hodene teller

I det internasjonale spionspillet er det hoder som teller. Levende mennesker man kan få i bytte mot den man vil hente hjem.

Også her har Norge et problem.

Etter at «stortingsspionen» Botsjkarjov ble sluppet fri av retten, har vi ingen russere å tilby.

Det har imidlertid flere av våre allierte, men prisen for å overtale Latvia, Litauen Estland eller Ukraina til å slippe fri egne forrædere eller agenter kan bli høy, og transaksjonene kompliserte.

En norsk pengeinnsprøytning til slunkne østeuropeiske statskasser må også kunne tåle dagens lys, spørsmål fra Stortinget og pressen.

Selv om fakturaen neppe vil spesifisere «kjøp av fengslede spioner», kan det hende at noen likevel klarer å legge sammen to og to når Frode Berg vandrer over en grensebro i Narva eller Kharkiv.

Nødvendig onde

Etterretningvirksomhet er et nødvendig onde, selv for en fredselskende nasjon som Norge. Når det gjelder elektronisk etterretning - spionasje ved hjelp av radio og radarsignaler, har Norge rykte på seg for å være blant de beste i verden.

Men hvis opplysningene som er kommet frem i Berg-saken stemmer, har landet ingenting å bestille i spionenes elitedivisjon, innen såkalt HUMINT - menneskelig etterretning.

Det er gode grunner til at mesteparten av det E-tjenesten driver med må holdes unna offentligheten.

Men når det går så riv ruskende galt som ser ut til å være tilfelle i Berg-saken, er et av spørsmålene hva vi som skattebetalere og velgere i Norge bør kunne kunne kreve.

Ansvar og demokrati

Når offentlige byggeprosjekter går over budsjett, fregatter havarerer eller kritisk infrastruktur blir hacket, som i Helse Sør-Øst saken, er vi i Norge blitt vant til å måtte vente lenge på svar.

Først skal etterforskninger og utredninger foretas, og når konklusjonene en gang foreligger har mange glemt hele saken.

Om noen offentlig gransking blir iverksatt etter at Frode Berg en gang kommer hjem er heller tvilsomt.

Vi vil neppe få vite hva de ansvarlige politikere visste og når de gjorde det. Om rutinene var gode nok og om kompetansen til de involverte var tilstrekkelig.

Begravet et sted i statsbudsjettet vil det ligge en post som ingen vil skjønne var prislappen for en russisk spion eller en tjeneste Putin ville ha som gjengjeld.

Kanskje vil våre barn og barnebarn først kunne lese om saken om 50 år når opplysningene er blitt nedgradert.

Norge vil rulle videre, ingen minister vil måtte ta sin hatt og gå, og snart er alt glemt.

Spørsmålet er om vårt demokrati har råd til å vente så lenge på svar denne gangen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook