Her får gravide Bettina se babyen sin i 3D-print

Dagens teknologi gjør det mulig å lage en 3D-figur av fostre i uke 26-30.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For noen er svangerskapet den ultimate tålmodighetsprøve, og et lite ultralydbilde er ikke nok. Nå er det imidlertid mulig å få en liten 3D-figur av sitt ufødte barn, for å gjøre ventetiden mer overkommelig.

Gravide Bettina Abrahamsrud er en av dem som ikke klarer å vente med å se ansiktet til sin lille sønn.

– Åh, nei, se på gutten vår! Hei, min lille, utbryter hun i God morgen Norge, mens hun beundrer 3D-figuren av sitt ufødte barn.

Se hele situasjonen i videoen øverst!

Hun og ektemannen hadde prøvd å bli gravide i to år før de endelig fikk det til med prøverør.

– Dette er jo vår ufødte store kjærlighet. Et lite glimt av det vi har i vente. Dette er noe vi kan glede oss med i julen, før gutten vår kommer i januar, fortsetter den vordende moren.

Bruker 3D-printing

Karoline Beate Dalegården Skøien jobber som rådgiver i «Print My Child», som er en av de kommersielle aktørene som selger 3D-figurer av fostre. Hun sier ideen ble til da de så den store etterspørselen hos gravide.

– Alle gravide går med en enorm forventning. Hvordan ser dette lille nurket ut? Etter hvert som teknologien utviklet seg, så vi muligheten til å kunne benytte ultralydbilder i 3D som input til 3D-printing, og lage en skulpturell fremstilling av det ufødte barnet, sier Skøien i God morgen Norge.

3D: Mange gravide ønsker noe mer enn et vanlig ultralydbilde. Skjermbilde: God morgen Norge
3D: Mange gravide ønsker noe mer enn et vanlig ultralydbilde. Skjermbilde: God morgen Norge

Hun sier videre at figurene er svært naturtro og at de blir best hvis man bruker ultralydbilder fra uke 26-30.

Skeptisk til praksisen

Firebarnsfar og overlege ved fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus Thorbjørn Brook Steen, er på sin side litt skeptisk til tilbudet.

– Det jeg er skeptisk til er alle som går til en sånn type ultralyd uten å være klar over hvem som utfører dem. 3D-ultralyd bruker vi mye på sykehuset, men de som gjør dette kommersielt trenger ikke å være fostermedisinere eller gynekologer. Veldig ofte er de ultralydteknikere, forteller Steen.

– Det vi ser er at kvinner som har gått til slike undersøkelser ofte kommer tilbake med en økende angst, fordi de har fått beskjed om medisinske ting som den som utfører ultralyden ikke har belegg for å si, utdyper legen og firebarnsfaren.

Han sier det viktigste er at kvinnene som oppsøker klinikker med 3D-printing av fostre, er innforstått med at de kun får et bilde og en figur, ingen reell medisinsk vurdering.