La opp som 25-åring etter å ha fått en ball i ansiktet

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

19. april 2017 tok Oppsal imot Larvik hjemme i Oppsal Arena til den første av to kamper i sluttspillet for eliteserielag i håndball.

Oppsal endte med å tape kampen, men for mange var ikke kampresultatet det viktigste. I buret takket keeperen Marie Sundfør Tømmerbakke for seg etter åtte år i klubben.

Sommeren 2017 signerte hun for København Håndbold og skulle utvikle seg videre som håndballspiller i Danmark.

Men allerede i desember samme år sa det stopp.

– Måtte manne meg opp på benken

– Jeg fikk en hard ball i ansiktet på trening, noe man jo gjør når man står i mål. Som regel får man litt vondt, men så pleier det å gå over. Jeg trodde da at det kom til å gå helt fint, men jeg merket på kvelden samme dag og dagen etter at noe var annerledes, forteller Marie Sundfør Tømmerbakke til TV 2 Sporten.

Hun hadde pådratt seg en kraftig hjernerystelse.

– Jeg hadde veldig vondt i hodet, skikkelig stikkende smerte. Dagen etter var jeg veldig svimmel, følger hun opp.

Svimmelheten gikk ikke bort på en til to måneder.

– I den perioden følte jeg at jeg ofte gikk på ting, og måtte legge meg ned for å hvile hodet når jeg fikk høy puls. Det føltes ut som man hadde drukket veldig mye. Det ble vanskelig å snakke normalt med folk, forklarer Tømmerbakke, før hun fortsetter:

– Jeg tenkte på tanken med å legge opp flere ganger mens jeg var skadet.

VM-starten i fare for O'Sullivan – ute med meniskskade

25-åringen ble friskmeldt da København skulle spille Santander Cup Final4, en konkurranse der vinneren automatisk kvalifiserer seg til europacupspill sesongen etter. Tømmerbakke startet finalen på benken, men måtte inn på parketten da førstekeeperen ble truffet av en ball i ansiktet.

– Jeg måtte inn og stå resten av kampen som eneste keeper. Det ga meg en dårlig følelse. Jeg måtte sitte på benken og nesten manne meg opp før jeg skulle inn. Jeg følte at tårene presset på, men jeg hadde jo ikke noe valg. Det var finale og jeg var den eneste keeperen som kunne stå, minnes Tømmerbakke.

– Det var en lettelse

I førstekeeperens skadefravær var Tømmerbakke den eneste friske målvakten i troppen, og måtte stå samtlige kamper for København våren 2018. I april tok hun den endelige avgjørelsen om å legge opp som håndballspiller.

– En dansk kiropraktor fulgte meg opp etter skaden og ga meg klarsignal til å spille kamp igjen, men for meg så satt det psykisk. Jeg hadde ikke kunnet tilgitt meg selv hvis jeg hadde fortsatt og blitt skadet på ny. Lenge gikk jeg med en tanke for meg selv. Det føltes rart å skulle si det høyt til noen. Men jeg husker at jeg sa det til en venninne:

«Jeg tror ikke det her går lenger».

Det tok flere måneder før lagvenninnene fikk nyheten.

– Jeg var jo tross alt eneste friske keeper og jeg ville ikke skuffe dem. Planen var å legge opp når sesongen var ferdig, men til slutt så ble det med at jeg la opp i april. Det var en veldig stor lettelse endelig å kunne si det og da føltes det virkelig som det riktige valget å ta, forklarer hun.

De beste dommerne skal dømme de beste kampene – uavhengig av kjønn

Tømmerbakke understreker at slutten på karrieren som håndballspiller aldri var den største frykten med å skulle legge opp.

– Hovedfokuset mitt den perioden var å bli helt frisk i hodet og at jeg kunne ha et vanlig liv etter håndballen. Alt jeg tenkte var at det å legge opp var det viktigste for å bli helt frisk i hodet, sier 25-åringen.

– Hjernerystelsen er jo borte men jeg sliter til tider med hodet fremdeles, et og et halvt år etter skaden. I mye mindre grad en før selvfølgelig, men det er fremdeles ting jeg må passe på å ikke gjøre for mye av og ta pauser når jeg trenger det.

– Det kribler jo litt

Nå jobber Tømmerbakke i barnehage flere ganger i uken, men innrømmer at hun lengter litt tilbake til parketten.

– Til tider kan det være tøft å se de andre på toppnivå spille håndball, men jeg har jo også avfunnet meg med at det å legge opp var det beste for meg. Jeg kjenner jo at det kribler innimellom og jeg skulle jo ønske at jeg kunne spilt. Men når det er blitt slik det er blitt, så er det egentlig helt greit.

– Vil du anbefale unge jenter å satse på håndball på det nivået du spilte på?

– Ja, jeg kan jo ikke si noe annet. Det har gitt meg så mye glede og positivitet. Det er jo ikke slik at jeg ikke vil anbefale unge å begynne med håndball, men kanskje man kan være mer bevisst på hodeskader og ta det alvorlig hvis man først blir utsatt for det, svarer det tidligere keepertalentet.