#

2SITERT

Gjert er rullings. Alnes er filtersigaretter. Men begge er folk man fort blir avhengig av

Gjert er rullings. Alnes er filtersigaretter. Men begge er folk man fort blir avhengig av
Foto: Hagen, Fredrik
Leif Olav Alnes ble forsøkt lokket vekk Karsten Warholm. Men vennskapet var ikke til slags.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For det er noe mer enn et profesjonelt trener/utøver-forhold de to har.

På tre år har de utviklet både et vennskap, og et profesjonelt forhold som er basert på en helt unik tillit.

At Alnes mot penger skulle velge å trene en annen utøver midt i sitt Warholm-prosjekt er derfor helt utenkelig.

Faktisk like utenkelig som at Gjert Ingebrigtsen skulle droppet sine sønner, og heller brukt sin tid og kompetanse på noen andre som var i verdenstoppen på mellomdistanse.

I to dager har jeg hatt gleden av å være tett på duoen Warholm og Alnes på treningsleir på Tenerife. Jeg har fått være flue på veggen på alt av trening, hengt med dem på rommet, og vært med dem på uhøytidelig kveldsaktiviteter som man gjerne gjør når man er i Syden.

Og bortsett fra den berømte humoren - eller for å være mer presis - den dårlige humoren. Så er det et par ting som man fester seg raskt ved.

Det er at de to utfyller hverandre svært godt. Og at de er ekstremt nøye og profesjonelle på alt som har med trening å gjøre.

Visst er det mye latter på trening. Det er en overlevelsesteknikk med småkjekling og selvironiske sleivspark man kjapt utvikler når man tilbringer mye tid sammen.

Men det er først og fremst systematikken i treningen som imponerer meg. Leif Olav Alnes smiler aldri når kvalitetstreningen gjennomføres. Da er han et petimeter med en streng mine.

I sitt notathefte noterer han tider, puls, laktat, og andre data som vind, vær og temperatur. Det er side på side med tettpakket informasjon, som han hver kveld legger inn på datamaskinen, gjerne mens Warholm ligger og sover.

Disse dataene har gitt Alnes en unik bank over verdensmesterens trening de siste årene. Data som brukes til viktige beslutninger om hvordan det skal trenes. Ikke bare dag for dag, men mer langsiktig over lengre oppkjøringsperioder, og mer "rolige" konkurranse-perioder.

Det Warholm gjør er ekstremt. Han tåler mye trening. Og han har et talent som fortsatt ikke er fullt ut foredlet.

Leif Olav Alnes selv er åpen på at han ofte har feilet når han har trent utøvere. Men da han møtte Warholm for tre år siden, skjønte han kjapt at dette var en mulighet han aldri ville få igjen. Han tok en enorm personlig økonomisk risiko med å gå inn som trener for den da umeritterte ulsteinvikingen. Og det tok litt tid før dette løste seg. Dette er også en av årsakene til at Warholm nå deler sine bonuser med Alnes.

Uansett:

Summert i antall timer han har brukt på prosjektet, så blir det vanskelig å finne en økonom i Norge som vil definere det som et lønnsomt prosjekt.

Men idrett handler ofte om drømmer. Om å få til noe. Og det er det som har drevet Warholm og Alnes framover.

Karsten Warholm fortalte med at han fortsatt får gåsehud hvis han satt seg ned og tenkte på de drømmene de to hadde da de startet samarbeidet tidlig i 2016.

"Den gangen var drømmene det eneste vi hadde", sier Warholm.

Nå er han regjerende verdensmester. Og regjerende europamester. Drømmene ble virkelighet raskere enn han hadde forventet.

Men han er sulten på mer. Fordi drømmene fortsatt er der. Leif Olav Alnes er sikker på at Warholm kan løpe enda fortere. Og han mener selv at det fortsatt finnes verktøy i skrinet han enda ikke har tatt i bruk.

Og så lenge man tror så sterkt på et prosjekt, så er det lett å forstå at det skal mye til for at man løper i en annen retning.

Utad så kan det synes som om det er stor forskjell på de to mest suksessrike teamene i norsk friidrett, Team Warholm og Team Ingebrigtsen.

Men jeg mener at likhetene er flere enn ulikhetene.

Den systematiske måten de begge tilnærmer seg trening på, seriøsiteten på hver eneste økt, og evnen til å koble av når det trengs, er forbausende store likhetstrekk i begge leirene.

Forskjellen går mer på mennesketypene. Gjert Ingebrigtsen er åpenbart en mer utadvendt type enn Leif Olav Alnes. I alle fall i media. Der er Gjert uten filter, mens Alnes legger litt mer bånd på seg selv.

Jeg er nesten fristet til å bruke en metafor fra tobakkens verden.

Gjert er rullings. Alnes er filtersigaretter. Men begge er geniale folk man fort blir avhengig av.

Derfor forstår jeg godt at Warholm hyller, og ønsker å være åpen om den tilliten Alnes viste han da et tilbud om å trene en konkurrent dukket opp.

I idretten ser man hver dag mennesker som ikke lever opp til det som på papiret er idrettens verdier.

Derfor er det fint å se at noen faktisk gjør det.

Lik TV 2 Sporten på Facebook