Reagerer etter Pernilles historie: – Norge forsømmer pasientene

Mener Norge forsømmer pasienter som får psykiske problemer etter endt behandling.

Søndag fortalte TV 2 om Pernille Engelsen Skogsletten (58) fra Skedsmo, som ble rammet av en bekmørk depresjon etter å ha overlevd kreft mot alle odds.

For henne ble tiden etter kreften verre enn selve behandlingen.

Alle ettervirkningene og plagene ga henne depresjoner, og hun prøvde å ta sitt eget liv tre ganger.

Pernille og hennes familie etterlyser et bedre tilbud til de som sliter psykisk etter å ha vært alvorlig syk.

– Som kreftpasient blir man båret på en gullseng hele veien gjennom behandlingen av et fantastisk team. Da depresjonen begynte, var alt annerledes. Først har du kampen med deg selv hvor du skal kjempe deg gjennom hver dag. I tillegg skal du ta kampen for å få en time hos psykolog, men det er seks ukers behandlingstid. Vi tryglet om jeg må ha hjelp nå, jeg kan ikke vente seks uker når jeg har tanker om å ta livet mitt hver dag og hver natt, sier hun til TV 2.

Les Pernilles sterke historie her

– Desperasjon

Pernille er ikke alene. Hver tredje nordmann som blir innlagt på sykehus, opplever å få psykiske lidelser i etterkant, ifølge tall fra Norsk psykiatrisk forening.

Ulrik Malt er professor i psykiatri og leder for Norsk psykiatrisk forening. Han mener norsk helsevesen svikter pasienter som får psykiske problemer etter lengre tids sykdom.

– De settes i en desperasjon. Her har de kommet gjennom en somatisk sykdom, men kroppen er fortsatt i alarmberedskap, sier Malt til TV 2.

Har du opplevd dårlig oppfølging etter å ha vært alvorlig syk? Tips TV 2.

REAGERER: Psykiatriprofessor Ulrik Malt mener satsingen på pasienter med psykisk sykdom etter somatisk behandling bør styrkes,
REAGERER: Psykiatriprofessor Ulrik Malt mener satsingen på pasienter med psykisk sykdom etter somatisk behandling bør styrkes,

Krever mer ressurser

Malt mener at norsk helsevesen svikter denne pasientgruppen, og mener det må bevilges mer ressurser til pasienter som får psykiske reaksjoner.

– Norge har forsømt dette området i mange år. Det er faktisk nesten ingen igjen som tar vare på hele mennesket. Som både tenker på at man har en kropp og et sjeleliv, og tar vare på begge disse. Skal man hjelpe disse pasientene, må man ta vare på begge deler.

Malt mener Norge har et sterkt fagmiljø innen psykiatrien til å ta tak i denne problematikken, men at det må bevilges mer ressurser for å heve satsingen.

– Da kunne dette blitt håndtert på en mye bedre måte, fastslår Malt.

Departementet: – Ikke godt nok

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen sier at de er klar over at tilbudet til pasienter etter kreftsykdom ikke er godt nok.

– Vi vet at de som har hatt kreft ofte ikke får et godt nok tilbud i etterkant av kreftsykdom. Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Mange opplever å få store helseplager etter kreftbehandling, sier Erlandsen til TV 2.

Regjeringen har innført «Pakkeløp hjem»​ for kreftpasienter for å sikre at pasientene får bedre oppfølging i kommunene etter gjennomgått behandling i spesialhelsetjenesten.

LOVER BEDRE OPPFØLGING: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.
LOVER BEDRE OPPFØLGING: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Vi skal nå etablere Pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløpet skal beskrive hvordan pasientenes behov kan ivaretas i overgangen fra sykehus til kommunen. Kreftpasienter skal få bedre oppfølging i kommunen etter gjennomgått behandling i spesialisthelsetjenesten. Mange kreftpasienter og pårørende har behov for psykososial oppfølging, sier Erlandsen.

En av målsetningene med denne satsingen er at pasientene skal få bedre oppfølging og dekket sine psykososiale behov etter avsluttet kreftbehandling.

– I pakkeforløp for psykisk helse, som starter på nyåret, får hver pasient sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Dette vil også komme kreftpasienter som har psykiske helseutfordringer til gode. Koordinatoren skal sørge for kontinuitet og sammenheng i behandlingsforløpet og at pasienten unngår unødvendig venting. Pasienten kan være trygg på at det ikke svikter underveis eller i overgangene mellom tjenestene, forsikrer statssekretæren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook