Minedykkere har hentet ut bevismateriale fra KNM «Helge Ingstad»

Arbeidet med den havarerte KNM «Helge Ingstad» fortsatte fredag ettermiddag.
Arbeidet med den havarerte KNM «Helge Ingstad» fortsatte fredag ettermiddag. Foto: Hommedal, Marit/NTB scanpix
Dette hentet minedykkerne ut fra den havarerte fregatten.

Sjøforsvaret opplyser fredag ettermiddag at Minedykkerkommandoen på vegne av politiet og Statens havarikommisjon har vært inne på havaristen KNM «Helge Ingstad» for å hente ut bevismateriale.

– Minedykkerne var på bro og tok med seg harddisken til maskinkontrollsystemet, sier presseoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret.

Materialet som er hentet ut, overleveres til myndighetene som etterforsker havariet.

– De har blant annet fått navigasjonsplottene til fartøyet og lydloggene fra bro. Besetningen har vært gjennom intervjuer og avhør, og vil fortsatt være tilgjengelig ved behov, sier Sjøforsvaret i en pressemelding.

– Part i saken

Samtidig som forberedelsene til heving av fregatten fortsetter, tilrettelegger Sjøforsvaret de uavhengige granskningene til politiet og Havarikommisjonen.

– Det er viktig å holde fast ved at undersøkelser av alvorlige hendelser gjøres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Dette sikrer at vitner beskyttes og at det ikke konkluderes på ufullstendig grunnlag. Det er politiet som skal sammenfatte de faktiske forhold og vurdere om noe medfører straffansvar. Statens havarikommisjon sammenfatter hendelsen med sikte på identifisere tiltak som gjør at noe slikt ikke skjer igjen, understreker Gjesdal.

Han viser til at det kun er politiet og Statens havarikommisjon som kan uttale seg om selve hendelsesforløpet til ulykken.

– Sjøforsvaret er en part i saken og kan derfor ikke kommentere det som har skjedd mens etterforskningen og undersøkelsene pågår.

– Vårt fokus har vært, og vil fortsatt være, god ivaretakelse av personellet, berge fregatten og få den transportert hjem til Haakonsvern, understøtte politiet og Havarikommisjonen i deres arbeid, og se fremover på hvordan vi fortsatt kan løse Marinens oppgaver med én fregatt mindre. Samtidig vil vi gjennom vår egen internundersøkelse se på om det er tiltak vi må iverksette for å unngå slike hendelser i fremtiden, sier Sjøforsvarets presseoffiser.

Vil koste minst 50 millioner

Det vil koste minst 70 millioner kroner å heve fregatten Helge Ingstad. Regjeringen gir nå 50 millioner kroner i tilleggsbevilgning til Sjøforsvaret.

Det er det trondheimsbaserte selskapet Boa Management som har fått oppdraget, som ifølge anbudsprotokollen vil koste minst 70 millioner. Forsvaret bekrefter prislappen, melder VG.

Fredag melder regjeringen at de gir et tilleggsbevilgning til Sjøforsvaret på 50 millioner kroner til foreløpige utgifter i forbindelse med hendelsen.

Bergingen innebærer først å heve og deretter slepe fregatten til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern.

Utsatte tømming

Onsdag denne uken ankom løftekranen Rambiz Hanøytangen til Askøy. Den skal heve fregatten sammen med kranbåten Gulliver. Det er foreløpig uklart når selve hevingen av fregatten vil starte, men fra og med midten av neste uke kan det blåse opp til liten storm i området.

Før fregatten kan heves, må den imidlertid tømmes for drivstoff. Fartøyet har over 460.000 liter med marin diesel i tanken.

Etter å ha vært utsatt flere ganger, var tømmingen av drivstoff fremdeles ikke i gang fredag formiddag.

– Det tar tid å identifisere riktige punkter på utsiden av skroget for å sikre rett posisjon for montering av slanger. Tømmingen vil uansett ta lengre tid enn én natt når den starter, skriver kommunikasjonssjef Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell i en SMS til NTB.

Hundrevis av liter

Tømmingen vil skje ved å bore hull fra utsiden og inn i drivstofftankene og utføres for å redusere risikoen for utslipp i forbindelse med hevingen av fregatten.

Forsvaret er ansvarlig for nødlossingen, mens Kystverket har tilsyn med operasjonen – samt den pågående oljevernaksjonen. Kystverket har tidligere opplyst at det er for tidlig å si noe om hvor lang tid tømmingen av drivstofftankene vil ta.

Kjettinger

Når fregatten er tømt for drivstoff skal det brukes kjetting til å heve skipet ved hjelp av de to kranskipene som er på plass ved havaristen allerede. Hele 17 kraftige kjettinglenker, 800 meter til sammen, med en diameter på 114 millimeter skal benyttes, skriver Sysla.

Kjettingene kommer fra Sotra Anchor & Chain, og hver eneste løkke på kjettingene tåler hele 1.250 tonn. Kjettingene skal fraktes til Hanøytangen før den skal brukes av kranskipene.

Kjettingene skal festet i forhalere av vaier som deretter skal dras under skroget på fregatten. Så skal de festes i kranene til kranskipene før selve hevingen begynner.

Før dette kan skje skal Forsvarsmateriell sammen med DNV GL (tidligere Veritas) beregne hvordan kjettingene skal fordeles rundt skroget for å treffe spantene der skroget er sterkest. (TV 2/NTB)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook

Har du fått med deg disse klippene?

Vis mer