UØNSKEDE HENDELSER: Danske stridsvogner kjørte rett over forskningsjord i Hedmark, mens milliardfregatten KNM «Helge Ingstad» havarerte i Hjeltefjorden i Hordaland.
UØNSKEDE HENDELSER: Danske stridsvogner kjørte rett over forskningsjord i Hedmark, mens milliardfregatten KNM «Helge Ingstad» havarerte i Hjeltefjorden i Hordaland. Foto: Våler kommune / Cornelius Poppe / NTB scanpix

Alt som gikk galt under NATO-øvelsen

Trident Juncture har etter Forsvarets mening vært et løft for Norges forsvarsevne. Men ikke alt har gått på skinner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

NATO-øvelsen Trident Juncture er over, etter uker med høy militær tilstedeværelse i Norge. Selve feltøvelsen ble ferdig 7. november, mens kommandoplassøvelsen hadde sin siste dag fredag 23. november.

Trident Juncture har vært den største NATO-øvelsen på norsk jord siden 80-tallet, og da er noe nødt til å gå galt. Allerede før øvelsen hadde kommet ordentlig i gang, var det meldt inn 67 skader og klager.

Major og pressetalsmann Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter sier øvelsen har vært et konkret uttrykk for sikkerhetsgarantien som ligger i NATO-medlemsskapet vårt.

– Norge har vist at vi kan ta i mot store allierte styrker på en effektiv og god måte. Vi har fått testet ut totalforsvaret, og vi har opplevd et svært godt samarbeid med en rekke sivile etater og virksomheter. Øvelse Trident Juncture har etter vår mening vært et løft for Norges forsvarsevne, sier Stordal til TV 2.

Fregatt-skandalen

Selv om øvelsen på mange måter har vært en suksess, er det ikke alt som har gått like bra. For Norges del er det hvert fall én ting som vil huskes lenge.

For etter en NATO-øvelse som til da hadde gått relativt knirkefritt, ble inntrykket fullstendig ødelagt den 8. november.

Fregatten KNM «Helge Ingstad», med en prislapp på rundt fire milliarder kroner, kolliderte midt på natten med tankskipet Sola TS.

«Helge Ingstad» var designet for bekjempe undervannsbåter, og skulle også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøy og fly. Fregatten skulle spille en nøkkelrolle i militære konflikter, og avskrekke fienden.

I stedet endte altså skipet med å havarere i rolig og kjent farvann. Heldigvis ble ingen alvorlig skadd, noe som på ingen måte var en selvfølge. Det som derimot tok skade var Norges forsvarsevne, og ikke minst stolthet.

– Heldigvis kom personellet som var om bord på fregatten KNM «Helge Ingstad» fra ulykken uten større skader. Det var det viktigste. Så er det klart at når vi mister en fregatt, så taper vi forsvarsevne. Dette må det jobbes med å kompensere for på litt lengre sikt, sier major Stordal.

HAVARI: KNM «Helge Ingstad» ved skadestedet i Øygarden, etter at fartøyet kolliderte med et tankskip og fikk store skader.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
HAVARI: KNM «Helge Ingstad» ved skadestedet i Øygarden, etter at fartøyet kolliderte med et tankskip og fikk store skader. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Kan ta flere tiår

Selv om det naturligvis er fregattulykken man vil huske best fra det som ikke gikk som planlagt under Trident Juncture 2018, har det også vært andre hendelser Forsvaret nok skulle vært foruten.

Med 50.000 soldater, 250 luftfartøyer, 65 skip og 10.000 landkjøretøyer fra 31 nasjoner, var det riktignok uunngåelig at det ble satt noen uønskede spor.

Og med verken tele eller snø til å beskytte bakken, har skadene i terrenget etter tunge militærkjøretøy blitt stor flere steder.

– For enkelte av skadene kan det ta flere tiår før naturen kommer i den stand den var før øvelsen, har grunneier Terje Sandberg fra Hodalen i Hedmark sagt til TV 2.

Han er bare en av mange grunneiere som fortviler over ødelagt terreng.

FIKK PRØVE SEG: Statsminister Erna Solberg fikk sitte på i en Leopard 2 stridsvogn da hun besøkte Brigade Nord og Panserbataljonen i Røros-området i forbindelse med militærøvelsen Trident Juncture den 27. oktober. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FIKK PRØVE SEG: Statsminister Erna Solberg fikk sitte på i en Leopard 2 stridsvogn da hun besøkte Brigade Nord og Panserbataljonen i Røros-området i forbindelse med militærøvelsen Trident Juncture den 27. oktober. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Kjørte over forskningsjord

Et av stedene det ble gjort store ødeleggelser i terrenget, er på Haslemoen i Hedmark. Forsvarets forum skriver om hvordan danske stridsvogner kjørte over såkalt forskningsjord, og dermed pakket jorda sammen.

Kommunen ønsker å sette i gang matjord, og har derfor gjort forsøk med biokull i havre- og potetproduksjon for å finne ut om jorda er dyrkeverdig. Det hadde ikke danskene fått med seg.

– Det var besværlig at det skjedde. Vi visste ikke at det var forskningsjord der. Avdelingen vår hadde ikke fått beskjed om det, det var verken skilt eller merket skikkelig på kartene. Vi trente før øvelsen, blant annet på å legge ut en bro over en bekk. Da måtte vi også grave noe i jorda for å få dette til, sier major Kim Ibe Michelsen til Forsvarets forum.

Michelsen var presseoffiser for de danske styrkene under øvelsen. Han forteller at de trakk seg ut og satte jorda i stand igjen, da de ble gjort oppmerksomme på at de var i et vernet område.

NU KØRER VI: Slik så forskningsjorda ut etter at danske stridsvogner hadde valset over det. Foto: Våler kommune.
NU KØRER VI: Slik så forskningsjorda ut etter at danske stridsvogner hadde valset over det. Foto: Våler kommune.

Tysk soldat omkom

Det har vært flere trafikkulykker i forbindelsen med NATO-øvelsen. I tillegg til at mange militære kjøretøy har kjørt av veien, har det også vært mer alvorlige ulykker.

23. oktober, altså to dager før selve øvelsen begynte, var åtte militære kjøretøy involvert i en ulykke på fylkesvei 705 mellom Tydal og Røros i Trøndelag. To ble fraktet til sykehus i luftambulanse, og en ble kjørt til sykehus i ambulanse.

Den 3. november ble fire svenske soldater skadd i en ulykke på fylkesvei 26 i Engerdal i Hedmark. Tre av dem ble lettere skadd, mens den fjerde ble fraktet til sykehus i luftambulanse.

På kvelden fredag den 9. november ble en tysk soldat påkjørt i Haltdalen i Trøndelag. Et militært kjøretøy sto stille på veien, da en personbil kom kjørende.

– Personbilen forsøkte en unnamanøver og traff den mannlige soldaten. Det ble gitt livreddende førstehjelp på stedet, men mannens liv sto ikke til å redde, sa operasjonsleder Øystein Sagen i Trøndelag politidistrikt til NTB.

Soldaten var i 20-årene. Ulykken skjedde på fylkesvei 591 opp mot Aunegrenda, og politiet ble varslet klokken 21.40. Politiet startet etterforskning og kriminalteknikere ble tilkalt.

– Det er tragisk at en tysk soldat mistet livet i en trafikkulykke etter øvelsen var over. Vi har ingen liv å miste verken blant våre allierte eller våre egne soldater, sier major Stordal.

TRAFIKKULYKKE: Åtte militære kjøretøy var involvert i en ulykke på fylkesvei 705 ved Stuggusjøen mellom Tydal og Røros i Trøndelag den 23. oktober.
Foto: Ole Håkon Østby / NTB scanpix
TRAFIKKULYKKE: Åtte militære kjøretøy var involvert i en ulykke på fylkesvei 705 ved Stuggusjøen mellom Tydal og Røros i Trøndelag den 23. oktober. Foto: Ole Håkon Østby / NTB scanpix

Nesten 800 hendelser

Forsvaret og NATO har offentliggjort en oversikt over hendelser og klager som har kommet inn under øvelsen. Her kommer det frem at Forsvaret og NATO har registrert 781 hendelser totalt, hvorav 46 er klager og 735 er miljøhendelser.

Av disse hendelsene dreier 192 seg om dyrket mark, mens 163 handler om veier. Til sammen er det registrert 44 ulykker med kjøretøy, og 97 tilfeller av forurensning. Øvelsen har også gått utover idrettsanlegg og strøm- eller telenett, med til sammen 30 slike innrapporterte hendelser.

Du kan se hele oversikten her, på Forsvarets nettsider.

Selv om tapet av fregatten, og enda viktigere tapet av en tysk soldat, selvfølgelig er noe Forsvaret helst skulle vært foruten, sier major Stordal at ingen av disse hendelsene påvirker selve utbyttet av øvelsen.

– Med disse unntakene opplever vi øvelsen å ha vært meget vellykket, sier Stordal.

– Hvilke erfaringer tar Forsvaret med seg etter Trident Juncture?

– Vi øver for å lære. Derfor bruker vi litt tid på å systematisere alle erfaringene våre slik at det kan omsettes i læring og endring. Det er ingen tvil om at vi har lært mye av øvelsen, fra den enkelte soldat til hele totalforsvaret. Det viktigste er først og fremst at vi fikk testet totalforsvaret, og tatt i mot over 40.000 utenlandske soldater, sier majoren.