Blikket til min kone sa nei nok en gang

Gode tilbud vekker et urovekkende behov i meg. Heldigvis blir jeg passet på.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Steike! Se på det tilbudet der! Vi skulle ikke ha slått til på dette da?

Full av begeistring henvendte jeg meg til min kone med håp i blikket.

– Hva da, svarte hun spørrende.

– Et telt! Tusen spenn. Satt ned fra 3500 kroner. Det er jo et kupp, sa jeg.

Responsen var rolig og til dels iskald.

– Et telt? Hva skal vi med det? Vi har vært sammen i 17 år og aldri vært på telttur, sa hun.

– Nei, men det er jo sikkert fordi vi ikke har telt, prøvde jeg meg på.

– Ja, det er sikkert derfor, svarte hun syrlig.

Elsker tilbud

Dermed kjøpte jeg ikke teltet og intensiverte istedenfor jakten etter andre gode kjøp. Er det Black Friday så er det Black Friday, og da må man jo kjøpe noe, eller?

Jeg elsker nemlig et godt tilbud. Ting som er gratis troner øverst, men får jeg 30, 40 eller 50 prosent rabatt på noe, kjenner jeg det kribler i hele kroppen, og derfor er Black Friday en vrien dag for meg.

Det vil si; alle dagene denne uken er en prøvelse for meg. Black Friday har blitt en Black Week-finale, for hele uken har vært stappet med tilbud av alle slag. Noen gode. Noen dårlige. Og noen helt midt på treet. Softis til 25 kroner gikk jeg ikke på. Det har tross alt blitt 23. november.

Men jeg har med andre ord letet etter gode kjøp siden mandag.

Problemet er at jeg ofte får kriblinger av tilbud på ting jeg ikke trenger. Jeg ser hvor mye produktet er satt ned, og vips – så er det plutselig av interesse.

– Denne da? Et bittelite kjøleskap med nesten ikke plass til noen ting? Satt ned 2200 kroner, foreslo jeg.

Blikket til min kone sa nei nok en gang.

– Denne hårklipperen da? Den var billig, sa jeg.

– Du har ikke hår, svarte min kone.

Ny strategi

Dermed bestemte jeg meg for en annen strategi. Jeg skulle bare kjøpe ting, uten å nevne noe som helst til min kone.

Nesten umiddelbart gikk jeg på min første Black Week-smell – et kjøp som min mor skal få i julepresang, og som jeg derfor ikke kan skrive mer om her. Men jeg sparte sykt mye penger. Det kan jeg si.

De neste dagene kom jeg over flere andre fantastiske tilbud, og plutselig hadde jeg svidd av penger på både treningsklær og treningsutstyr. Så nå får jeg vel bare begynne å trene da. I alle fall etter jul.

Jeg skjønte raskt at den nye strategien min ikke ville ende godt, så jeg tok på nytt med min kone i diskusjonen før eventuelle kjøp.

– Denne da? Med denne sporingsbrikken kan du spore ting du leter etter med mobiltelefonen. Det er jo praktisk da, prøvde jeg meg.

– Hva om du ikke finner mobiltelefonen da. Hva gjør du da, spurte min kone.

Dermed ble det ikke kjøp denne gangen heller.

– Men seriøst. Sjekk dette tilbudet. En ryggsekk er alltid greit å ha. Satt ned flere hundre kroner.

Nå var jeg sikker på at jeg ville få gjennomslag.

– Kjøpte ikke du to ryggsekker i fjor, svarte min kone.

Jo. Det gjorde jeg. Stemmer det.

Teltdrømmen

– Vi skal ikke bare droppe hele dette hysteriet da? Slappe litt av og eventuelt sjekke om det kommer noen gode tilbud på ting vi faktisk trenger, sa min overfornuftige kone.

Og joda. Godt forslag, det. Men hva har vi egentlig bruk for? Kofferten min ble ødelagt i sommer, så jeg trenger en ny. Men bortsett fra det så har vi jo alt vi trenger. Sånn egentlig.

Bortsett fra dette teltet da. Som jeg ser at fortsatt koster 1000 kroner ...