Lars Ivar (31) ble lam etter å ha gått i søvne

Lars Ivar Eilerås (31) våknet på Ullevål sykehus og trodde han hadde vært i en bilulykke.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I april for 11 år siden var Lars Ivar Eilerås på en avslutningstur med landbrukstudiet. Han gikk i søvne og falt fra fjerde etasje på internatet de bodde på. 16 dager senere våkner han på Ullevål sykehus uten å huske noe av hva som har skjedd.

– Jeg trodde at jeg hadde vært i en bilulykke. Sykepleierne sa bare at jeg var på Ullevål uten å fortelle hvorfor, sier Eilerås.

På grunn av respiratoren han har i halsen får han ikke spurt hva som er grunnen til at han er innlagt. Det er ikke før faren hans forteller at han har gått i søvne at han husker studieturen til Tjekkia.

Måtte i politiavhør

Politiet hadde mistanker om at det hadde vært en krangel som endte i at Eilerås ble dyttet ut av vinduet. Derfor ble guttene han sov på rom med kalt inn til politiavhør.

– Kvelden før hadde vi vært på et hotell i Praha. Da våknet jeg av at heisen sa «pling», og sto jeg i bokseren i hotell-lobbyen, sier Eilerås.

Han gikk opp og banket på døra til romkameratene og fortalte at han hadde gått i søvne. Det var dette som gjorde at guttene han sov på rom med skjønte hva som mest sannsynlig hadde skjedd og formidlet dette videre til politiet.

En ulykkesfugl

Eilerås forteller at han alltid har vært en ulykkesfugl. Hvis det har vært en stein å snuble i, så har han gjort det. Han var også en svært aktiv gutt som blant annet seilet Atlanterhavet på tvers året før han ble lam.

– Vi snakket om det før jeg skadet meg. Da sa jeg «hvis jeg brekker nakken, må dere bare dra ut pluggen. Det er ikke et liv jeg vil leve», forteller Eilerås.

Dette synet endret seg imidlertid etter han ble utsatt for ulykken. Han beskriver det som en kraft han ikke trodde han hadde. Det er mange som kommer til ham og sier at de aldri hadde taklet å komme i den situasjonen selv.

– Man ikke kan vite før man står i det selv. Man får til utrolig mye mer med de ressursene man har rundt seg og den indre viljen. Det handler om å skape seg et nytt liv med nye mål, sier Eilerås.

Norgesmester i rullestolrubgy

Under opptreningen på Sunnaas sykehus fikk Eilerås øynene opp for en idrett han aldri hadde prøvd før. Han begynte å spille rullestolrugby, som han nylig ble norgesmester i sammen med laget Born To Run.

– Jeg er utrolig takknemlig for rullestolrugbyen. Jeg prøvde både ski og svømming, men det ble bare en påminnelse om den friheten jeg ikke fikk tilbake, sier Eilerås.

Han forteller at å spille rullestolrugby var en ny følelse som ikke kunne sammenliknes med noe tidligere. Å begynne med en idrett han ikke hadde noen referanser til hjalp han med å skape nye minner. Det har vært viktig for han å ikke henge seg opp i hvordan det var før.

Odelsgutt

Eilerås er den eldste i søskenflokken. Som odelsgutt hadde han lenge planer om å ta over familiegården i Tønsberg. Til og med etter ulykken inntraff var han fast bestemt på å bli bonde og ta over gården til foreldrene.

– I starten var jeg veldig løsningsorientert. Jeg tenkte at jeg skulle klare det og at det fantes en mulighet, sier Eilerås.

Etterhvert innså han drømmen brast og at det var best å overlate jobben til broren sin. Han forteller at han med tiden kunne finne andre gleder og at han trives godt i sin nåværende jobb i Prima Assistanse. Han synes det er utelukkende positivt at broren tar over det som tidligere var hans store drøm.

– Jeg har en bror som er vel så egnet til å bli bonde og synes det er like gøy som meg. Derfor har det bare vært hyggelig og bra at han hadde lyst til å overta, sier Eilerås.

Vanligere hos barn

Nils Henrik Holmedahl er overlege på LHL-sykehuset Gardermoen og har doktorgrad i søvn. Han forteller at søvngjengeri er ganske vanlig og at omtrent fem prosent av barn mellom 4-12 år har gått i søvne en eller flere ganger i løpet av ett år.

– Det er noe som skjer rett før puberteten hvor det er en topp i søvngjengeriet og deretter blir det færre episoder, sier Holmedahl.

Han legger til at det er rundt 1-2 prosent voksne som kommer til å gå i søvne i løpet av året. Fram til november neste år har altså omkring 250.000 norske barn og rundt 75.000 voksne gått i søvne.

Hjernen koblet fra musklene

Vi opplever en virkelighet når vi sover. Hjernen har ingen mulighet til å skille mellom drøm og virkelighet. Derfor blir opplevelser, lyder, lukter og følelser vi opplever i drømmer, virkeligheten vår der og da.

– Heldigvis er vi skrudd sammen slik at når vi opplever den alternative virkeligheten, er hjernen koblet fra musklene, sier Holmedahl.

Denne mekanismen er viktig fordi den forhindrer oss i å leve ut drømmene våre. Av og til kan vi likevel få mikro-oppvåkninger i løpet av natten, som gjør at til tross for at vi sover dypt, får koblet til musklaturen. Det er på dette tidspunktet vi begynner å gå i søvne.

Hva som kan øke risikoen for søvngjengeri, kan du høre overlege Holmedahl forklare i videovinduet øverst.