Derfor kan vi få en ekstra kald vinter

KALDT: Et hus i Faxe havn i København er dekket av is den 19. mars, 2018. Det kan gå mot en ny kald vinter i Norden dersom de danske meteorologene får rett.
KALDT: Et hus i Faxe havn i København er dekket av is den 19. mars, 2018. Det kan gå mot en ny kald vinter i Norden dersom de danske meteorologene får rett. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau / Scanpix
Vinteren kan bli kaldere enn vanlig, ifølge sesongprognose.

Det danske meteorologiske instituttet, DMI, kom forrige uke med en tremåneders-prognose som peker på at vi må forvente en noe kaldere og tørrere vinter enn normalt i Norden.

Særlig siste halvdelen av vinteren risikerer å bli kjølig, heter det i prognosen.

Slike langtidsprognoser vil imidlertid alltid innebære en stor usikkerhet, ettersom det er så mange faktorer som spiller inn.

Mild desember?

Meteorolog i Storm Geo, Frode Håvik Korneliussen, mener de aller siste vær-modellene de ser på, kan tyde på at den kalde og tørre vinteren ikke vil gjøre seg gjeldende før i januar eller februar.

– Det er i utgangspunktet veldig åpent, men det kan gå i begge retninger, sier Håvik Korneliussen til TV 2.

Høytrykket over Norge vil kunne bli liggende til desember, og gi kjølig og tørt vær, særlig i Sør-Norge. Etter dette er det imidlertid mye som tyder på at lavtrykkene kan ta over og gi oss en førjulstid preget av mildere vær og nedbør.

– Høytrykket som ligger over oss nå, tar sannsynligvis slutt rundt månedsskiftet. Etter denne endringen vil det stort sett bli et lavtrykkspreget vær. Dette kan i hvert fall vare i et par uker, sier meteorologen.

Dermed kan det bli en del nedbør, men mildvær gjør at det trolig vil komme som regn mange steder i Sør-Norge, særlig langs kysten.

Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om været i jula.

Polarvirvelen

Hva som skjer videre i vinter, avhenger av prosesser høyt oppe i stratosfæren der man finner den såkalte «polarvirvelen» (se faktaboks). Denne kan bli forstyrret eller splittet opp av værsystemer nærmere bakken.

Fakta: Polarvirvelen

I løpet av året dannes en polarvirvel i stratosfæren rundt Nordpolen. Virvelen ligger oftest nesten stille beholder den kalde luften over Arktis, mens jetstrømmen strømmer rundt kloden lenger syd.

Hvis polarvirvelen blir svekket eller deformert, kan kaldere luft trenge ned sydover til våre breddegrader.

Hvis den splittes, noe som pleier å skje noen ganger hvert tiår, så kan mye kald luft i en lengre periode sive ned over store deler av den nordlige halvkule. Det skjedde i februar 2018 og i januar 2013, og ga lange perioder med kaldt vær i Norden. Kilde: DMI

– Det er noen tegn til at den kan bli kraftig svekket i siste halvdel av desember, da vil effekten bli merket nede på bakken etter hvert. Hvis polarvirvelen svekkes i desember, så kan januar bli tørr og kald. Potensialet er der, sier Håvik Korneliussen.

Dette er på linje med DMI-meteorologens prognoser.

– Om polarvirvelen deler seg i slutten av desember eller begynnelsen av januar kan vi få det riktig kaldt. Da handler det ikke bare om dager, men flere uker i strekk med skikkelig kulde. Jeg tror det blir kaldest i slutten av januar og begynnelsen av februar, uttalte DMIs langtidsmeteorolog, Martin Lindberg, til Aftonbladet nylig.

Dette vil ligne situasjonen vi opplevde i fjor vinter, da det kalde været i februar holdt seg til langt ut på våren. Storm-meteorologen beroliger med at han ikke tror kuldeperioden vil bli like langvarig og ekstrem denne gangen.

Snø i Sibir = kald vinter?

Én faktor som kan påvirke polarvirvelen er tidlig snøfall i Sibir. I år kom snøen der i oktober, og en kjent vær-teori går ut på at tidlig snø i Sibir vil øke sjansen for at polarvirvelen blir svekket eller ødelagt, skriver NASAa.

Med andre ord: Øke sjansene for en kaldere vinter.

Årsaken er at tidlig snøfall vil føre til at Sibir-høytrykket, som ligger over over Baikal-sjøen mellom oktober og april hvert år, blir sterkere.

Dette høytrykk-systemet kan videre gi effekter som svekker eller splitter opp polarvirvelen og dermed påvirke været i Nord-Europa og Nord-Amerika.

Se NASAs bilder av snødekket i Sibir og les mer her

DMI mener også at det kan oppstå et blokkerende høytrykk ved Grønland i februar, noe som kan holde lavtrykkene unna, og gi en langvarig kuldeperiode.

– Det er en mulig konsekvens av svekkelsen av polarvirvelen. Da vil man få inn «Nordpolen-kulde», og det kan bli langvarig og jevnt kaldt, men da vil man ikke få kulderekorder som man kan få om kulden kommer fra Sibir, forklarer Håvik Korneliussen.

Landet delt i to

Som vi har vært inne på, vil man på kortere sikt få en stabil værtype i Sør-Norge med et kjølig og pent vær som nå. Dette vil vare gjennom helgen.

TETT SNØDRIV: De grønne feltene viser hvor man vil få snø fredag. Foto: Storm Geo
TETT SNØDRIV: De grønne feltene viser hvor man vil få snø fredag. Foto: Storm Geo

Unntaket er Kristiansand-området som kan få regn eller sludd fredag, forteller Roar Inge Hansen, vakthavende meteorologi Storm Geo.

Nordover blir værbildet et helt annet, med både vind og mye nedbør.

– Det går over fra å være regn til snø på fredag. Inn i helgen blir det snøbyger og kuling. Denne luftmassen kan krype ned mot Trøndelag i perioder og gi skyer og sluddbyger også der inn i helgen, men videre sørover ser det fint ut, forteller Hansen.

Kan bli snøkaos

Han advarer mot at det lokalt kan komme så mye som 30 cm snø i de to nordligste fylkene. Temperaturen vil ligge på rundt frysepunktet, noe som kan gi glatte veier.

– Det kan bli glatt og vanskelige kjøreforhold. Det kan komme 30 cm snø og bli lokalt vanskelige kjøreforhold i Troms og Finnmark. Det vil ikke bli like mye nedbør lenger sør mot Lofoten, forteller Hansen.

Meteorologiske institutt har sendt ut gult farevarsel for vanskelige kjøreforhold i Troms og Finnmark mellom torsdag kveld og lørdag ettermiddag.

PS: Det var enorme temperatursvigninger i Sør-Norge natt til onsdag. Vi fikk en såkalt subsidens (nedsynking) i høytrykket helt ned til havnivå, og flere steder i Sør-Norge opplevde at temperaturen økte med nær 10 grader i løpet av kort tid. Fra minusgrader til åtte - ti varmegrader. For eksempel hadde Tafjord -3.3 grader kl. 20 i går kveld, og +9,7 grader kl. 21 – en temperaturstigning på 13 grader på en time!

Lik Storm på Facebook