#

2SITERT

Dette var ikke et ufint kupp. Det var politikk

F.v.: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Hans Fredrik Grøvan (KrF) og bak f.v.: : Henrik Asheim (H), Helge Andre Njåstad (FrP) og Abid Raja (V), tar en pause i budsjettforhandlingene, som fortsetter utover kvelden mandag.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
F.v.: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Hans Fredrik Grøvan (KrF) og bak f.v.: : Henrik Asheim (H), Helge Andre Njåstad (FrP) og Abid Raja (V), tar en pause i budsjettforhandlingene, som fortsetter utover kvelden mandag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Ingen i KrF må bli overrasket over at Ropstad og Bollestad konspirerte med statsministeren og klekket ut en hemmelig plan bak ryggen på Hareide og den røde siden i KrF. Det er det som er politikk.

For å si det litt pompøst, så er det faktisk en konsekvens av å ha et åpent og fritt demokrati. Folk snakker sammen. De bruker de virkemidlene de har for å få gjennomslag for sitt syn.

Alt annet ville vært overraskende.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Solberg hadde et felles mål, og de la en slagplan for å komme dit. De hentet frem det største våpenet de hadde, nemlig abortsaken. VG har avslørt flere detaljer fra den dramatiske maktkampen i KrF, blant annet at de to blå KrF-nestlederne deltok på et hemmelig møte på statsministerens kontor hvor de la slagplanen om abort-råkjøret, som trolig sikret blå side seieren i KrF.

Det er forståelig at den røde siden i partiet er forbannet og at de føler seg sveket. Men dette var hverken skittent eller umoralsk.
Aslak Eriksrud

Når det gjelder abortsaken var det umulig for Jonas Gahr Støre å hverken se eller høyne det Erna Solberg var villig til å legge i potten. Solbergs varsel om at hun var villig til å forhandle om å endre det hun selv omtaler som en diskriminerende abortlov, ble en torpedo som viste seg å treffe den røde siden i KrF midtskips.

Det var et kynisk maktspill, ja. Det at statsministeren og KrF-nestlederen brukte abortsaken gjør det ekstra betent og eksplosivt. Det er en viktig verdisak, også langt utenfor KrF.

Det er forståelig at den røde siden i partiet er forbannet og at de føler seg sveket. Men dette var hverken skittent eller umoralsk. Det er slik maktkamper fungerer. Hareide gikk bak ryggen på Ropstad, da han kom med sitt klare retningsvalg og kabinettspørsmål i slutten av september. Ropstad gikk bak ryggen på Hareide da han kom med abortutspillet i VG på formiddagen 18. november.

Det tok bare fire timer, så publiserte VG Erna Solbergs godt planlagte svar. Hun var villig til å komme KrF i møte og forhandle om abort.

Her gikk statsministeren langt i å signalisere at hun var villig til å endre abortloven for å få KrF ombord. Det hun ikke sa, var at hun aldri kom til å få med seg Venstre og Frp på det samme, og trolig heller ikke flere i Høyre. Men pytt pytt. Statsministeren er personlig enig med KrF i at abortloven er diskriminerende. Derfor kunne hun gjøre det med en viss grad av troverdighet. Hun sendte et signal. Lovte for så vidt ingenting. Og tok den røde siden i KrF på sengen.

Kjell Ingolf Ropstad smurte tykt på, da han på fylkesårsmøtene slo fast at partiet nå hadde en historisk sjanse til å få endret av abortloven, bare de gikk til høyresiden. Det holdt til seier.

Men nå har Ropstad en enorm jobb foran seg med å lege sår og bygge broer til det store mindretallet som nå føler seg sviktet. Og får han ikke betydelige KrF-seire i de kommende regjeringsforhandlingene, kan det bli en krevende jobb.

Selv om maktkampen i KrF har vært den mest åpne, ærlige og demokratiske prosessen jeg har opplevd i noe politisk parti, hjelper det lite hvis halve partiet føler seg sviktet og ikke blir med videre.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook