Satte på alarmen for å provosere frem reaksjoner

Sjef for Sanitet Sjøforsvaret, Ole Budal er her sammen med Pål Andreé Gustavson i KNM Roald Amundsen. Foto: Robert Reinlund/TV 2
Sjef for Sanitet Sjøforsvaret, Ole Budal er her sammen med Pål Andreé Gustavson i KNM Roald Amundsen. Foto: Robert Reinlund/TV 2
Gruppeterapi og eksponeringsterapi er sentralt i psykologenes oppfølging av mannskapet på KNM Helge Ingstad
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var 137 personer om bord på KNM Helge Ingstad da den kolliderte med et tankskip natt til 8. november. Og det er like mange måter å reagere på ulykken på.

Hvor traumatisk ulykken opplevdes avhenger av hvor på skipet man befant seg, hva man opplevde og hvilke rolle man hadde, samt personlige forskjeller.

Da soldatene var evakuert og i sikkerhet, var leger, psykologer og prester umiddelbart tilgjengelig. De to første dagene var det gruppesamtaler og individuelle samtaler med psykolog.

Pål André Gustavson (21) lå og sov da det smalt. Han forteller sin dramatiske historie til TV 2. Han berømmer oppfølgingen de har fått av forsvaret.

– Hvordan har folk taklet dette?

– Det er veldig forskjellig. Alt er lov i gruppesamtalene. Vi er et mannskap med et unikt samhold. Det er flere som har fått reaksjoner som å gråte når de skal fortelle hva de har opplevd. Andre synes det er vondt å fortelle. Men alle kommer seg gjennom det, sier Gustavson.

– Gruppesamtalene har vært utrolig gode. Psykologer og prester har hjulpet oss til å snakke, sier han.

– Er i gode hender

Selv har han ikke grått, men sier at han er forberedt på at det kan komme.

– Det kan sitte i lenge. Reaksjonen kan komme alt fra to til seks uker etterpå. Men jeg er trygg på mannskapet og jeg er trygg på støttelaget vi har rundt oss. Hvis jeg skal få en reaksjon senere, vet jeg at jeg er i de beste hender, sier han.

Fredag kveld, halvannen dag etter ulykken, fikk alle beskjed om å reise hjem til familie og være hundre prosent sivile.

En uke etter ulykken er besetningen tilbake. Nå er det klart for eksponeringsterapi om bord på søsterskipet til Helge Ingstad. På KNM Roald Amundsen får mannskapet tildelt tilsvarende lugarer og køyer de hadde på Helge Ingstad.

– Jeg har faktisk sovet godt. Jeg vet noen har hatt problemer med å sove etter ulykken. Det er naturlige reaksjoner, sier Gustavson.

Fikk høre alarmen

Som del av eksponeringsterapien ble alarmen på fartøyet skrudd på. Dette er for å framprovosere eventuelle reaksjoner.

Lyder og lukter kan trigge minner og reaksjoner. Å bli utsatt for dette i kontrollerte rammer, hjelper med bearbeidingen av traumet.

Gustavson og lærlingkameratene var i en av lugarene som ble totalt ødelagt på dekk tre. Der nede var alt ødelagt, og de hørte ingen alarmer.

– Da jeg hørte alarmen, fikk jeg minner om hvor jeg var da jeg hørte alarmen for første gang, på vei mot havaristasjonen og på sykestua, forteller Gustavson.

– Vi får se og føle på hvordan det er. Vi tar det gradvis og rolig steg for steg og fikk høre alarmen gå av på nytt. Vi kan hele tiden si fra hvis vi ikke er komfortable, sier Gustavson.

– Mange av oss bodde og levde på fregatten. Vi mistet alle eiendeler, også personlige eiendeler med sentimentalverdi. Forsvaret har strukket seg veldig langt for å at vi skulle få erstattet alt. De har gjort imponerende mye, sier Gustavson.

Gustavson skryter av hjelpetilbudet. Men sjef for sanitet i Sjøforsvaret, Ole Budal, skryter vel så mye av besetningen.

Skryter av mannskapet

– Jeg er imponert over mannskapet. Det er unge mennesker som har vært med på noe dramatisk. Det varmer å se hvordan de har taklet det, sier Budal til TV 2.

– Vi følger dem opp både som gruppe og enkeltpersoner. Det kommer vi til å fortsette med i lang tid framover, sier han.

Han forklarer at de forsøker å unngå «unnvikelsesadferd», det vil si at man unngår å gå tilbake til stedet og situasjonen man var i da ulykken skjedde.

– Vi ønsker å få folk gradvis tilbake til den operative hverdagen. Men vi må ta en ting om gangen. Nå er vi om bord i en fregatt som ligger til kai, og i neste uke planlegger vi en seilas, sier Budal.

Erfaring fra KNM Oslo

Måten man håndterer krisesituasjoner i Forsvaret er fundert på forskning og erfaring. Professor Bjørn Helge Johnsen som psykologer for Forsvaret da fregatten KNM Oslo forliste ved Marsteinen for 24 år siden.

Eid jobbet sammen med professor Bjørn Helge Johnsen som psykologer for Forsvaret da fregatten KNM Oslo forliste ved Marsteinen for 24 år siden.

Lærdommen ble da at stressreaksjonene til de som hadde fått behandling og oppfølging av psykologer på land var sterkere enn de som dro ut og seilte med kamerater kort tid etter.

– Det man ønsker å unngå er at noen får en posttraumatisk stresslidelse, som er alvorlig og trenger oppfølging. Det vi forsøker å gjøre er å gå inn med tidlige tiltak, sier professor og leder for Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, Jarle Eid, til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook