MÅ KUTTE: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har ikke fått nok i barnetrygd og minstepensjon i forhandlingene med Henrik Asheim (H), Abid Raja (V) og Helge André Njåstad (Frp). Nå starter jobben med å finne kutt i forhandlingene om neste års statsbudsjett på Stortinget.
MÅ KUTTE: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har ikke fått nok i barnetrygd og minstepensjon i forhandlingene med Henrik Asheim (H), Abid Raja (V) og Helge André Njåstad (Frp). Nå starter jobben med å finne kutt i forhandlingene om neste års statsbudsjett på Stortinget. Foto: Fredrik Hagen/NTB scanpix

Tirsdag går fristen ut – nå starter jobben med å kutte

Høyre sier nei til økte skatter, mens Fremskrittspartiet sier nei til økte avgifter. Dermed må de fire borgerlige regjeringspartiene bli enige om reelle kutt i budsjettforhandlingene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag satt de fire borgerlige partiene sammen i to møter på til sammen fem timer, uten at de ennå er i nærheten av en avtale om neste års statsbudsjett.

Nei til mer skatt og avgift

Nå begynner forhandlingene å spisse seg, fordi regjeringspartiene sier nei til de fleste forslagene KrF har kommet med til hvordan de kan finansiere økte utgifter.

– Det er et godt stykke igjen. Vi må ha gjennomslag på barnetrygd slik at de med laveste inntekter får mest igjen. Vi har vært tydelige på at vi ønsker en skattemodell slik at de med inntekter over to millioner skal betale litt mer, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til TV 2.

Nettopp finansieringen av økt barnetrygd som KrF ønsker skal skje med økte skatter skaper nå hodebry for forhandlerne. KrF krever etter det TV 2 erfarer nemlig endringer i trinnskatten for å finansiere økt barnetrygd. Dette er svært vanskelig for regjeringspartiene å godta.

– I sum har denne regjeringen senket skattene med nesten 25 milliarder kroner. Økte skatter er ikke noe Høyre setter spesielt høyt nei, sier lederen av finanskomiteen, Henrik Asheim til TV 2.

Heller ikke avgiftsøkninger er særlig aktuelt for Fremskrittspartiet, som har gått langt i retning av å garantere at avgiftene ikke økes i forhandlingene.

– Avgifter er spesielt vanskelige for oss, vi er opptatt av å senke skatter og avgifter og ikke øke dem. I KrFs alternative statsbudsjett ligger det mange saker Frp ikke er glade i, sier Njåstad.

Kutt som smerter

Dermed kan forhandlerne i år bli nødt til å gjennomføre reelle kutt for å komme i mål med neste års statsbudsjett.

– Vi nærmer oss de punktene som er smertefulle. Det er fire partier med fire forskjellige profiler, sier Abid Raja (V).

– Må det nå kuttes reellt for å komme å mål?

– Nå hørte jeg Henrik Asheim si at de ikke vil øke skattene og Helge Andre Njåstad si at de ikke vil øke avgiftene, mens KrF vil øke barnetrygden. Jo flere nye satsinger du skal ha jo mer kutt må det gjøres på andre områder. Det finnes et oljefond å ta av, men vi skal holde oss fast på den prosentsatsen vi har fastsatt, det skal ikke brukes mer oljepenger, sier Raja.

– Når Høyre sier nei til skatteøkninger og Frp sier nei til avgiftsøkninger, må det da komme store kutt for å komme i mål?

– Hovedformålet er å skape inndekninger som det er mulig for alle partiene å leve med. Det er fire partier med ulike smertepunkter, vi er inne og trår på alle smertepunktene, det har vi gjort i dag og det har vi kjent på. Det er en dårlig følelse. Men vi skal finne frem til noe alle kan stå for med felles gevinst og lik smerte, sier Raja.

Dyrt krav

KrF ønsker å øke barnetrygden med 3.200 kroner i året for hvert barn. Det vil koste 3,3 milliarder kroner. Barnetrygden har ikke økt på 20 år, og en modell som skal ligge på bordet er en prisjustering som vil koste 218 millioner kroner, mens et forslag om å både pris og lønnsjustere barnetrygden er i brev fra Finansdepartementet til Stortinget beregnet til å koste 473 millioner kroner.

Et annet sentralt krav fra KrF er en økning i utbetalingene til minstepensjonister Det skal heller ikke være på plass.

Partiet har også krevd gjennomslag for å gjerne grensen på 350 korner for varer som kan importeres uten å betale moms.

De fire partiene har frist til tirsdag 20. november med å bli enige.

– Det går fremover, vi har avtalt å møtes igjen i morgen ettermiddag, sier Asheim.