#

2SITERT

Storhetstiden til langrenn er over

Storhetstiden til langrenn er over
De som har styrt norsk langrenn de siste ti årene bør få en statue utenfor Ullevaal stadion.

For den enorme dominansen i media, og i sponsormarkedet kommer aldri til å bli den samme.

Den har vært historisk.

Men:

På mange måter har det vært en unaturlig høy topp. Og når Northug på Beitostølen varsler at karrieren kan være over allerede før nyttår, og Marit Bjørgen har satt seg selv "i avl", så vil det være begynnelsen på slutten til en unik epoke i norsk idrettshistorie.

Hvis du nå tror jeg skriver at langrenn kommer til å bli upopulært i Norge, så er det feil.

Det kommer garantert til å være en av de mest populære idrettene i overskuelig framtid.

Men så enerådende som idretten har vært i media og blant sponsorene de ti siste årene, er det nesten umulig å forbli.

Petter Northug revolusjonerte ikke bare norsk langrenn. Han revolusjonerte norsk idrett. Og har i tillegg til enorme resultater og et sykt mediatekke, også utfordret hele den norske idrettsmodellen. Slike typer kommer ikke rekende mange ganger per århundre.

Han gjorde langrenn interessant også for utlendingene. Og han ble det perfekte bildet på moderniseringen av en idrett som desperat trengte en oppussing.

Med Northugs mediatekke som brekkstang, tryllet Åge Skinstad fram tidenes største og mest geniale sponsoravtale med Kjell Inge Røkes Aker i 2010. Samtidig bygde han langrennsavdelingen i Skiforbundet fra å være et underskuddsforetak, til å bli en solid mellomstor norsk bedrift med omsetning rundt 100 millioner kroner. Det er en bragd. Modellen var moderne og framoverlent, og var fundamentert i et sinnrikt skipool-system, der sponsorene ikke bare utnyttet profilenes popularitet. De dro også felles nytte av hverandre.

Men alt har sin tid.

I år er omsetningen i langrennsavdelingen på vei ned for første gang på evigheter. Superselger Skinstad er borte. Og rapportene fra sponsormarkedet tyder på at de som er igjen skal jobbe hardt for å holde nivået oppe.

Skinstad & Co gjorde en formidabel jobb med kommersialiseringen i sin tid. Samtidig hadde de en god del flaks. De traff tidsånden perfekt.

Samtidig med langrenns vekst, så falt store idretter som fotball og friidrett ut av folks bevissthet. På 90-tallet var Ole Gunnar Solskjær, Tore André Flo, Eggen og Drillo blant landets mest populære idrettsprofiler. Og vi hadde stjerner som Petter Solberg og Tutta i golf, som hamlet opp med skifolket i ulike kåringer.

Men norsk fotball har ikke hatt en utøver på Topp 10-lista over landets mest populære idrettsfolk på evigheter. Petter Northug, Marit Bjørgen, og Therese Johaug tok over hegemoniet rundt 2010. Siden har de regjert. Fram til nå.

Dagens langrennsutøvere, med unntak av Johaug, er ikke i nærheten av samme apell. Verken markedsmessig, eller i et folkelig perspektiv.

På Sponsor Insights liste over utøvere for oktober, blir Northug slått av 17-årige Jakob Ingebrigtsen for første gang. Og boka til pappa Gjert, passerte forrige uke Northug på toppselger-lista.

Og det er ikke tilfeldig.

Team Ingebrigtsen har vist Norge en helt unik åpenhet gjennom TV-serien, og satt en ny standard for hvordan en idrettsstjerne skal by på seg selv.

Der er ikke langrennsfolket i nærheten. De har lukket seg mer og mer de siste årene, samtidig som andre miljøer har bydd mer og mer på seg selv. Og i lengden taper man på det. Det er enkel matematikk.

Karsten Warholm har slått seg inn på åttendeplass totalt i 2018 på samme liste over landets mest populære utøvere. Det er ekstremt sterkt i forhold til at 2018 har vært et år med vinter-OL.

Signalene fra de som jobber med sponsorer rundt friidrettsprofilene er at interessen er økende. På nasjonalt og internasjonalt. I langrenn er den altså dalende.

At et gigantkonsern som Nike ser på Jakob Ingebrigtsen som en mann de vil satse på i årene som kommer, kan sette en ny standard for avtaler i norsk idrett.

Da blir selv ski-industrien liten. Det er flere som kjøper joggesko enn ski rundt om på globusen.

Jeg har det siste året også hørt fra flere personer internt i skiforbundet at langrenn har hatt en unaturlig høy omsetning, og at den toppen sammenlignet med de andre grenene er urealistisk å beholde over tid.

Jeg synes det er litt trist å høre. Jeg liker langrenn. Men så innser jeg at når jeg er på mesterskap som OL og VM, at langrenn er en sær norsk greie der det stort sett er nordiske journalister til stede.

På mixedsone i friidretts-VM, eller Diamond League, henger jeg like mye med afrikanere og amerikanere som nordmenn. Det gir noen perspektiver.

På mange måter kan skiforbundet takke seg selv for at langrenn faller i popularitet. Omdømmet etter dopingsakene er på vei opp. Men arrene er der. Og som sagt. Den unike epoken med Petter Northug går mot veis ende.

Så får vi håpe at Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg lar seg inspirere av Gjert Ingebrigtsen, og oppdrar en mester eller to i langrennssporet.

Jeg vet at de som jobber med langrenn i skiforbundet tar dette på alvor. Og norsk langrenn har en toppidrettskultur som ingen andre idretter i Norge er i nærheten av å ha.

Vi kommer til å produsere nye stjerner. Og langrenn vil fenge i mange generasjoner, så fremt snøen ikke forsvinner.

Men tiden der de regjerte alt alene på toppen i norsk idrett.

Den er nok forbi.

Lik TV 2 Sporten på Facebook