tusenvis skal demonstrere mot abortloven:

– Folkemassene alene får ikke politikerne til å handle

DEMONSTRASJON: Mandag 29. oktober ble det demonstrert mot å åpne for å endre abortloven foran Stortinget. På lørdag møtes de igjen.
DEMONSTRASJON: Mandag 29. oktober ble det demonstrert mot å åpne for å endre abortloven foran Stortinget. På lørdag møtes de igjen. Foto: Audun Braastad/NTB Scanpix
Hittil i år er der registrert og godkjent 296 forskjellige markeringer foran Stortinget. Men blir egentlig sinte mennesker med plakater hørt?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statsminister Erna Solberg har åpnet for å forhandle om den omstridte paragraf 2c i abortloven, med en formulering der det heter at abort kan innvilges om fosteret ikke er levedyktig.

Dette har skapt et enormt engasjement på sosiale medier, og lørdag er det ventet demonstrasjoner en rekke forskjellige steder i landet under parolen «Ikke rør abortloven». Bare foran Stortinget er det ventet over 5000 mennesker.

Tall fra Stortingets rapporter viser at det hittil i 2018 har blitt godkjent 296 markeringer og demonstrasjoner på Eidsvolls plass.

Tusenvis av sinte mennesker med plakater står foran Stortinget og roper for å få politikerne til å høre. Demonstrasjonen gjøres på samme måte som den har blitt gjort i flere tiår.

Men hjelper det egentlig å demonstrere?

FORSKER: Forskningsleder Kari Steen-Johnsen tror folkemengden alene ikke får politikerne til å handle. Foto: Institutt for samfunnsforskning
FORSKER: Forskningsleder Kari Steen-Johnsen tror folkemengden alene ikke får politikerne til å handle. Foto: Institutt for samfunnsforskning

«Slaktivisme»

Kari Steen-Johnsen er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun tror ikke en folkemasse alene kan få politikerne til å handle.

– Overordnet tror jeg det er samspillet mellom mobilisering på sosiale medier, det fysiske oppmøtet og dekningen i massemediene som har størst effekt, sier hun til TV 2.

Hun peker på at ordet slaktivisme ofte har vært brukt på aktivisme som kun foregår på sosiale medier, underforstått en slappere form for aktivisme som både krever mindre og som er mindre effektiv enn tradisjonell aktivisme.

Likevel mener hun at sosiale medier har stor spredningseffekt og er en arena hvor det potensielt er lettere å treffe en bredere del av befolkningen og mediene, enn ved å ta til gatene.

– Mange mener nok at det å virkelig gå i ut i gata er en mer krevende form for engasjement som skaper et sterkere uttrykk. Men sammen med mobilisering i sosiale medier, blir det enda mer kraftfullt. Et stort trykk fra opinionen kan sette noe i bevegelse og gi et slags dytt for politisk endring, sier Steen-Johnsen.

Hun sier at mediene er viktigere for å sette saken på den felles offentlige agendaen og for å få politikernes oppmerksomhet.

– Politikerne følger mye med på det som foregår i sosiale medier, men fremdeles er det nok slik at det er når det blir en stor sak i mediene at de får et behov for å agere på det, sier hun.

– En høflig reaksjon

Feminist, samfunnsytrer og komiker, Sigrid Bonde Tusvik, var i 2014 aktiv i debatten om legers rett til å reservere seg mot abort. I forrige uke skrev hun en kronikk i Dagsavisen om dagens abortlov-forslag, hvor hun raser mot statsministeren.

– Det er viktig å gå i demonstrasjonstog fordi det visuelt viser hvor mange som er imot. Man får ikke vist det samme fellesskapet på i en gruppe på Facebook som TV-bilder av flere tusen kvinner som går sammen i tog. Jeg tror det lønner seg for oss kvinner å vise ansiktet, sier Tusvik til TV 2.

VIKTIG: Sigrid Bonde Tusvik mener det er viktig å stille opp fysisk for å vise omfanget av hvor mange som mener det samme.
VIKTIG: Sigrid Bonde Tusvik mener det er viktig å stille opp fysisk for å vise omfanget av hvor mange som mener det samme. Foto: Marit Hommedal /NTB Scanpix

Hun trekker frem hvordan debatten om legers rett til å reservere seg fra å utføre aborter i 2014 var med på å gjøre at 10.000 kvinner gikk i tog på kvinnedagen. Med hovedparolen «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten» var det ti ganger flere deltagere enn på kvinnedagen året før.

Helseminister Bent Høie uttalte noen uker senere da løsningen ble lagt frem at det store engasjementet fra folket gjorde inntrykk, og at det var avgjørende for at reservasjonsretten ikke ble innført.

Tusvik mener demonstrasjonstog er en høflig måte å reagere på.

Antall markeringer foran Stortinget i 2018:

Januar: 25

Februar: 20

Mars: 26

April: 27

Mai: 29

Juni: 34

Juli: 25

August: 22

September: 23

Oktober: 23

November: 31*

Desember: 11*

* tallene gjelder det som er mottatt og behandlet til og med 13.11.18, og kan stige frem til slutten av året.

Kilde: Eiendoms-, sikkerhets- og serviceavdelingen, Stortinget

– Demonstrasjonstog er ganske høflig, fordi det er så mange mennesker som møtes for å si hva de mener i stedet for å sitte og kommentere på nett. Når det er snakk om kvinnekamp så ender det sjeldent i vold. Det er rett og slett en fredfull måte å vise raseriet sitt på, sier Tusvik.

Hun synes det er vanskelig å si noe om demonstrasjoner kan ha en direkte påvirkning til de politiske prosessene.

– Det kan jo påvirke at så mange mener noe. Politikerne skal jo speile samfunnet, sier hun.

TV 2 har vært i kontakt med statsministerens kontor, som forteller at Erna Solberg ikke har mulighet til å svare på TV 2s henvendelser om demonstrasjonene.

– Viktig del av demokratiet

Miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom arrangerer demonstrasjoner eller aksjoner minst en gang i måneden. Sammen med de mindre demonstrasjonene holdt av lokallagene og ved regjeringsforhandlinger eller rundt valget blir det arrangert hyppigere.

– Effekten er at man får oppmerksomhet og det viser at det er et tema folk bryr seg om. Hvis en aksjon blir stor nok til å sette dagsorden, må politikerne svare for seg. Så lenge du møter politikerne med fakta og gode argumenter så gir det fort god effekt, sier leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, til TV 2.

Eiterjord mener at det å demonstrere er en viktig del av demokratiet.

– Det er viktig å møte opp fysisk. Forskjellen nå med sosiale medier er at man får så mye informasjon fra forskjellig hold at det blir vanskelig å sette dagsorden. Man kommer ikke på TV bare fordi man demonstrerer foran Stortinget lenger. Samtidig så kan du nå mange ved å dele bilder fra demonstrasjonen på Facebook dersom man ikke får en avis til å dekke det, sier han.

Eiterjord sier han får inntrykk av at det ikke alltid er de demonstrasjonene det møter flest folk opp til som får mest dekning i mediene.

– Det er ofte når ting går over styr som at folk tyr til vold og hærverk knyttet til aksjonen som skaper mest oppmerksomhet. Med en gang man bryter med de prinsippene så svekkes aksjonen som uttrykksform, sier Eiterjord.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook