Julen 2005 ble feiret av en familie i stor sorg. Familien som en gang var fire, hadde nå blitt til tre.
– Jeg klarte å ha en jul helt fram til vi skulle dele ut pakker. Da slo det meg veldig at det var en som manglet, forteller Anne Grete Orlien om den første julen uten deres yngste sønn, Kristian.
Fram til da var det hun som hadde vært den sterke i familien. Under pakkeutdelingen brast hun ut i gråt.
Julen 2010 ble ikke feiret i det hele tatt. Da var det to som manglet i familien Hjeltnes-Orlien. Bjarne og Anne Gretes andre og siste sønn, Øyvind, døde i september – 14 dager før sin 28. fødselsdag.
Slått ned på byen
Kristian Hjeltnes var 18 år da han 10. juli 2005 dro ut på byen med noen venner. Samme dag hadde hadde han kommet hjem fra en familietur på hytta på Finse, før han dro til en kamerat for å grille i hagen.
– Vi har aldri fått svar på hvorfor, men en gutt slo han ned helt uten grunn. Han slo han så hardt at han falt bakover og slo hodet mot en bil, så datt han rett ned på asfalten og slo hodet igjen, forteller Bjarne.
Det var bare ett slag som traff Kristian den skjebnesvangre natten.
– Det var et sjokk. Vi fikk vite at han enten kom til å dø, eller aldri bli et fungerende menneske igjen, sier Bjarne.
Det ene slaget førte til at 18-åringen fikk flere brudd på hjerneskallen og skallebasen. Kristian lå i koma i 14 dager før han døde av skadene.
– Han som slo fikk en straff for legemsbeskadigelse med døden til følge. Han fikk to og et halvt år, hvor ett år var betinget, forteller Bjarne.
Knust storebror
Foreldrene lå og sov klokken 01.30 natt til søndag, da de fikk beskjeden om Kristians dødsfall. Storebror Øyvind bodde på hybel, og studerte for å bli barnehagelærer.
– Øyvind sa alltid «så lenge det er liv, er det håp». Han trodde Kristian skulle komme seg. De var veldig nære, og han tok det veldig tungt, forteller Anne Grete.
I ettertid har Bjarne og Anne Grete tenkt mye over hvor lite støtteapparat som ble tilbudt til Øyvind. Han fikk lite oppfølging, og de har innsett at alt fokuset var på dem, som hadde mistet et barn.
– Han klarte ikke å studere, og han klarte ikke å komme seg videre. Mangelen på oppfølging hadde ikke så mye å si for oss, men det hadde alt å si for Øyvind, sier Bjarne.
Fikk kreft
Fire år etter Kristians død slet Øyvind med tørrhoste. I april 2009 fikk han diagnosen Adenocystisk karsinom. Det er en meget sjelden type strupekreft.