ble mistenkt for å filleriste datteren:

– Mistanken henger alltid over oss

Et foreldrepar i Tromsø ble fratatt sin ett år gamle datter da de ble mistenkt for å ha filleristet henne. Nå mener en av landets fremste eksperter at mange foreldre kan være uskyldig dømt.

Foreldrene mistet sin ett år gamle datter da de ble mistenkt for å ha filleristet henne.

Men nå kan ny forskning kan kaste lys over gamle mishandlingssaker. Legen bak forskningsprosjektet mener de foreløpig funnene er så alvorlige at han ikke kan være taus.

Siden 2003 har rundt 20 foreldre eller omsorgspersoner blitt tiltalt for å ha filleristet barnet sitt. Flere er dømt. Men nå kan et nytt forskningsprosjekt kaste lys over en voldshendelse som nesten alltid mangler vitner.

Og i Tromsø sitter en familie og håper på å endelig bli renvasket fra mistanken om grov barnemishandling. TV 2 har valgt å anonymisere familien av hensyn til barnet.

– Ramlet stiv som en stokk

Jenta var ett år gammel da hun trente på sine første skritt sammen med faren. Så skjer det som ikke skal skje, men som likevel er en kjent hendelse for de aller fleste småbarnsforeldre. Jenta faller og slår hodet i gulvet. Men måten foreldrene beskriver fallet er likevel fremmed for de fleste.

Slik beskriver moren hendelsen:

– Hun ramlet stiv som en stokk rett bakover og slo hodet i parketten. Jeg hørte det smellet og tenkte dette at aldri kan ha gått bra.

Datteren hadde besvimt, fått kramper og pusteproblemer. Foreldrene ringer 113 og barnet blir kjørt i ambulanse til sykehuset.

Det neste døgnet er de på sykehuset med datteren. Så, dagen etter, mens de venter på at samboerens foreldre skal komme på sykebesøk, tar saken en dramatisk vending.

– Mens vi satt inne på sykehuset og venta på dem ved hovedinngangen kom sivilt politi og pågrep oss begge to. Det var grusomt. Fra å nesten ha mistet henne inne på stuegolvet, og så bli beskyldt for å ha påført henne de skadene etterpå. Det var helt utenkelig, sier moren.

Engstelig

Paret ble siktet for å ha filleristet ettåringen, som ble plassert i beredskapshjem. Foreldrene nektet for å ha skadet barnet sitt, og ett og et halvt år senere blir straffesaken henlagt etter bevisets stilling. Men familien føler seg langt fra frikjente.

Etter henleggelsen bestemte tingretten at foreldrene skulle få tilbake omsorgen for datteren. Og etter to års adskillelse er familien igjen samlet. Men fordi de ikke er renvasket er moren engstelig for at noe skal skje som gjør at de på nytt mister barnet sitt.

– Så er jo vår redsel alltid der for at noen skal synes at klærne hennes ikke er gode nok. At hun kanskje ikke har mat nok med seg. Det at noen skal reagere på noe som gjør at de melder fra til barnevernet er vår største skrekk, og den bærer vi med oss daglig.

Så, samtidig som familien i Tromsø fikk tilbake datteren har en pensjonert nevrokirurg i Oslo begynt å stille seg spørsmålet, er barna som har fått en Shaken baby diagnose alltid filleristet?

– Må være en systemfeil

Knut Wester er spesialist i nevrokirurgi. Den pensjonerte overlegen er en av landets fremste eksperter på den medfødte tilstanden benign ekstern hydrocephalus (BEH), godartet utvendig vannhode. En tilstand som kan gi liknende symptomer og røntgenfunn som man finner hos et filleristet barn.

Nå er han i gang med et forskningsprosjekt der han, en professor i nevroradiologi, en barnenevrokirug og to jusprofessorer ser på tjue saker som har vært opp i retten. Legespesialistene i prosjektet går gjennom barnas medisinske journaler uten å vite utfallet av rettsakene.

– Målet er å gå igjennom og kvalitetssikre den medisinske siden av saken og se på hvor sikkert det er at det faktisk er en sammenheng mellom funnene og filleristing, forklarer han.

Alt startet da en kollega ringte Wester for å få råd før han skulle vitne i retten noen år tidligere. Det var en filleristingsak. Wester fikk se røntgenbildene av barnet. Faren i saken var dømt til halvannet års fengsel i tingretten.

Da Wester undersøker røntgen og mr-bildene tenker han umiddelbart at dette ligner urovekkende på den medfødte tilstanden, utvendig vannhode. Wester vitner og faren blir frikjent. Uken etter var det en ny tilsvarende sak.

– Da tenkte jeg at her tror jeg det må være en systemfeil.

Det førte til det pågående forskningsprosjektet. Til tross for at han må være forsiktig med å uttale seg før konklusjonen er klar, er de foreløpig funnene så overraskende at han mener det ville være galt å ikke si noe.

– Kunne være andre tilstander

– Vi har sett ting hos noen av disse barna som tyder på at de kan ha en annen diagnose. Det skal ikke være tvil, og jeg mener det er mer enn tvil, sier han før han fortsetter.

– Hypotesen vår var at det kunne være andre tilstander som lå til grunn for de funnene som man har brukt som grunnlag for dommene. Og hos noen av pasientene så mener vi at vi har sett at det er andre medfødte årsaker at de funnene som er gjort er gjort.

Wester har også sett på det som i den medisinske litteraturen siden 2008 omhandler filleristing.

– Da finner jeg at 70 prosent av bildene som er brukt som eksempel på resultat av risting viser akkurat det samme bildet som er forenlig med en kronisk vannhodetilstand.

Torleiv Ole Rognum er en av landets fremste rettsmedisinere. I flere tiår har han sloss for barns rettsikkerhet. Rognum er professor og rettsmedisiner ved Oslo universitetssykehus. I mange saker har han slått fast at et barn mest sannsynlig er filleristet.

– Er du redd for at noen har blitt uskyldig dømt?

– Jeg er alltid redd for at folk har blitt uskyldig dømt, sier Rognum. Han deler ikke nødvendigvis Westers syn, men er positiv til forskningsprosjektet og har igangsatt et eget prosjekt som blant annet skal se på hvor forskjellen i hvor mye risting et barn tåler.

Tror ikke hun er filleristet

Han er glad for at det i dag er lettere å få prøvd filleristingssaker for retten enn det var tidligere. Og understreker at barn er egne rettsindivider som har krav på samme rettsikkerhet som voksne.

Hjemme hos Wester i Ekebergskrenten viser Wester to bilder av barnehjerner. Det ene er av en filleristing og det andre er et utvendig vannhode.

– Det er så likt at jeg kan ikke skjønne at noen kan bruke det som et bevis på en kriminell handling, sier han.

Barnet i Tromsø er ikke en del av Westers forskningsprosjekt. Men han har hatt kontakt med familien og sett røntgenbildene av henne. Han tror ikke hun er filleristet.

– Jeg vil med den grad av sikkerhet man kan, si at hun ikke er ristet, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook