Kjell Grandhagen skriver i et Facebook-innlegg lørdag, at det er noen uker siden han fikk den tunge beskjeden på Ahus:

«– Nå er DEN dagen kommet. DEN dagen betyr at sykdommen har tatt en alvorlig vending til det verre, og – som legen tydelig sa det – med dagens behandlingsmetoder vil du ikke være i live et år fra nå.»

TV 2 har fått tillatelse av den tidligere sjefen for Etterretningstjenesten, til å gjengi deler av Facebook-innlegget.

Grandhagen ble diagnostisert med beinmargskreft i 2011. Han forklarer at kreftcellene har mutert og angrepet skjelettet, noe han skriver er «vanlig» i fremskredne former for denne kreften.

Som følge av dette har han fått strålebehandling på Radiumhospitalet, noe han skriver vil vise seg i løpet av de neste ukene. Samtidig får han cellegiftbehandling på Ahus.

– Ingen stor overraskelse

«Da beskjeden om "DEN dagen" kom var det ingen stor overraskelse. Jeg har kjent over tid at jeg har blitt dårligere, og forstått hvilken vei det bar. Likevel er det tøft å få det i klartekst – og selvfølgelig mye, mye tøffere for mine nærmeste enn meg selv.»

Grandhagen skriver i innlegget at han selv har et avklart forhold til døden.

«Selv om jeg elsker livet, og jeg har veldig mye ugjort, er jeg på ingen måte redd for å dø. Jeg vet også at det livet jeg har fått leve har vært helt fantastisk, og at jeg har opplevd mer enn de fleste er forunt. Likevel vil jeg jo aller helst leve en stund til, og jeg har bestemt meg for å kjempe videre så lenge det er håp.»

Takker familie og venner

I Facebook-innlegget sender Grandhagen også en spesiell takk til sin familie og venner.

«Dagsformen svinger – og noen ganger kjennes det godt å gå hjelp til selv de aller enkleste tingene,» skriver han.

Han skriver også at han fortsatt har glede av å jobbe, og beklager at han de siste ukene har måttet avlyse noen foredrag.

«Prognosene er altså ikke de beste. Jeg er inneforstått med at det ganske plutselig kan gå bratt nedover om ikke så lenge, men det kan jo henge at jeg holder ut en del måneder til. I så fall er det jo lov til å håpe på at det dukker opp en ny behandligsmåte som kan ta meg videre. Og selv om det ikke skjer, har man det alltid bedre som optimist enn pessimist. Et første mål får være å klamre seg fast de neste seks ukene til jul. Jula har alltid vært noe spesielt for meg.»