Fikk testikkelkreft, men var kun borte fra jobb én dag: – Jeg ville ikke fremstå som en svekling

BRUTALT: Hågen Pettersen gikk til legen på grunn av smerter i lysken. Det viste seg å være kreft.
BRUTALT: Hågen Pettersen gikk til legen på grunn av smerter i lysken. Det viste seg å være kreft. Foto: Privat
Etter at Hågen Pettersen (48) fikk vite at han hadde testikkelkreft, var han bare borte fra jobb én dag. Han ville ikke at folk skulle finne ut at han var syk.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I fjor fikk 289 norske menn testikkelkreft. Sykdommen rammer relativt unge menn, og er ifølge Kreftforeningen den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år.

Hågen Pettersen (48) var 40 år da han fikk vite at han hadde testikkelkreft i mai 2010.

På grunn av smerter i lysken dro han til legen i lunsjpausen en arbeidsdag. En urolog fastslo at ting ikke kjentes helt normalt ut og Hågen ble sendt direkte til ultralydundersøkelse.

– Der ser han i monitoren mens han beveger proben frem og tilbake, og sier at «dette ser ikke bra ut,» forteller 48-åringen og legger til:

– Å få en sånn beskjed når du ligger der med buksa på knærne, var rett og slett brutalt. Det er akkurat som om hjertet stopper et sekund.

Disse symptomene bør du være obs på:

  • Lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • En følbar kul i testikkelen
  • Konsistensendring i testikkelen
  • Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • Nyoppståtte ryggsmerter
  • Hoste uten forkjølelse, og som vedvarer
  • Hevelse eller blodpropp i ben

Kilde: Kreftforeningen

– Gikk fryktelig fort

Det viste seg at Hågen hadde testikkelkreft. Det som bare skulle bli et besøk hos fastlegen i lunsjpausen, ble brått noe helt annet. Han husker godt hva han svarte da legen ba han dra rett til sykehuset:

«Men jeg er jo på jobb.»

Jobb eller ikke, Hågen reiste til sykehuset, men fikk ikke tid for operasjon før et par dager senere, på en fredag. Allerede mandagen etter var han tilbake på jobb. Der var det bare ledergruppen som visste hva han hadde vært gjennom de siste dagene.

– Det gikk fryktelig fort. Jeg har skjønt at det ikke nødvendigvis er sånn for alle, men sånn var det for meg, sier han og legger til:

– Jeg hadde ikke én sykedag fra jobb, bortsett fra fredagen jeg ble operert.

– Vanskelig å prate om

Hågen forteller at han opplevde at det var vanskelig å prate om sykdommen da han ble diagnostisert.

– Jeg ville ikke fremstå som en svekling og jeg ville beskytte fasaden, sier han og legger til:

– Det var nok ikke bare av praktiske årsaker at jeg dro på jobb den mandagen med operasjonssår, uten å fortelle det til noen andre enn partnerne i ledergruppa, og det var ikke bare av praktiske årsaker at jeg ville legges inn til cellegift i min første ferieuke. Det var nok også fordi at da var det svært få som fikk vite om det.​

Derfor var han alltid også ekstra oppmerksom når han var på etterkontroller på kreftsenteret på Ullevål sykehus.

– Jeg så meg alltid rundt i lokalet om noen kunne kjenne meg, og jeg syntes alltid det var digg å konstatere at jeg ikke så noen – helt til en dag da det var en dame jeg kjente der, da skvatt jeg skikkelig, forteller han.

Det viste seg at kvinnen, en tidligere kollega, også hadde hatt kreft.

– Jeg tror vi begge følte på det samme, men da var vi liksom ferska, så det var like greit å prate om det, sier han.

​​– Utrolig privilegert

For å være helt sikker på å bli kvitt kreften, fikk Hågen en cellegiftkur. Den første uken i sommerferien ble dermed brukt på kreftsenteret på Ullevål sykehus.

– Jeg føler meg utrolig privilegert, som bare trengte å gjøre det én uke. Jeg føler så utrolig med dem som må gjøre det der flere ganger, for noen «fightere,» sier han og legger til:

– Jeg trengte hele den sommeren til å hente meg inn etter bare én uke på cellegiftkur, og jeg tenker bare stakkar de som må gå på dette uke etter uke.

Oftere hos legen

I dag er 48-åringen frisk, og han føler ikke lenger at han må skjule at han har hatt testikkelkreft. Men sykdommen har satt spor for livet – også psykisk.

– Jeg var usedvanlig heldig, men den har rett og slett blitt en del av meg, sier han.

Blant annet har han blitt mer på vakt for sin egen kropp, og har mye lavere terskel for å besøke legen.

– Jeg var nesten aldri hos fastlegen før kreften. Etter kreften kjenner man på ting rent mentalt, og dukker opp hos fastlegen oftere. Det ligger en iboende engstelse der, som man bare må håndtere resten av livet, sier han og legger til:

Den preger meg ikke veldig i hverdagen eller gjør livet mitt surt, men hvis jeg kjenner på en forkjølelse litt lenger enn jeg selv har definert som normalt, stikker jeg rett til fastlegen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook