Slik snakker du med barna om sex

Spesialist i sexologisk rådgiving og pedagog Margrethe Wiede Aasland mener det viktigste er å være åpen og ærlig med barna når det gjelder seksualitet. Og styr unna den ene store sex-samtalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange gruer seg til den såkalte "bier og blomster"-samtalen med barna, men skal vi tro ekspertene er det ikke en konkret, stor samtale som gjelder, men heller å snakke med barn om seksualitet med jevne mellomrom gjennom oppveksten.

Margrethe Wiede Aasland er spesialist i sexologisk rådgivning og pedagog, hun er vant til å snakke med barn om kropp og seksualitet. Hun mener vi skal være åpne og ærlige med barna fra de er ganske små.

– Gi barna kunnskap om de gode tingene ved seksualitet, forklarer hun og understreker at man kan være ganske klinisk og enkel i beskrivelsen.

– Snakk med dem om hele kroppen og gi dem korrekte navn til kjønnsorganene. Kall det tiss, penis og skjede, og gi barna verktøyene til å snakke om det.

Naturlig nysgjerrige

Aasland mener at barn er naturlig nysgjerrige og vil lete etter svar på det de lurer på. Dersom man ikke snakker med barna sine om sex, så vil jo barna lete etter svar andre steder.

På spørsmål om hvordan man bør innlede en slik samtale ber hun folk se tilbake på den gang de lærte om sex og seksualitet. Hun oppfordrer til å tenke gjennom "hva skulle jeg ønske at jeg lærte da jeg var liten" og "hva fikk ikke jeg svar på" og ta utgangspunkt i det når man starter samtalen.

Mange føler seg utilpass og klønete når man skal innlede en slik samtale, men Aasland mener det ikke er noe å bekymre seg for.

– Vi har nok kunnskap. Det vi må lære oss er å formidle det til barn på en positiv måte. Snakk om at dette er noe som er naturlig for mennesker å gjøre. Men det bør ikke være den ene samtalen, dette er noe man må snakke om gjentatte ganger, forklarer hun.

Et eksempel hun trekker frem er når det gjelder onani. Mange barn oppdager at det er godt å ta på tissen sin, men mange foreldre vet ikke helt hvordan de skal håndtere det hvis de oppdager at barnet tar på seg selv.

– Da kan du si til barnet at "det er helt greit at du gjør det, og at det er naturlig at man koser med tissen sin innimellom. Men gjør det når du er for deg selv", sier Aasland.

Mindre nakenhet

Aasland forteller at mye av det man anså som helt naturlig rundt nakenhet og kropp på 70- og 80-tallet, det gjemmes nå bort. Frykten for overgrep har en sentral plass hos mange foreldre. Det syns hun er synd.

Tidligere løp barna nakne rundt på stranden og ingen stilte spørsmål ved at de lekte doktor i barnehagen. Ser man på stranden i dag er barna ofte påkledd og kropp skal man helst ikke nevne i barnehagen.

Aasland forteller om tilbakemelding fra foreldre som er redde for at barna skal se dem nakne i frykt for å bli anklaget for noen form for overgrep. Hun mener dette er med på å skape en større avstand og utrygghet til barnas kropp.

– Mange er redde for hva andre syns. De er redde for hva folk vil tro hvis deres eget barn har mye kunnskap om hvordan et barn blir til eller hvis de forteller at de har sett mamma naken.

Aasland påpeker at frykten er ubegrunnet og at man heller ser en klar sammenheng mellom det at barna har et naturlig ordforråd rundt seksualitet og det å melde fra om overgrep. Det er større sjanse for at barnet klarer å identifisere hva som er et overgrep hvis de har en forståelse for det som er positiv seksualitet.

– Overgripere vil ikke at barn skal vite så mye om kropp, det vil de gjerne introdusere barnet for.

– Man må begynne med de gode tingene om seksualitet først, så kan man fortelle barna om at noen voksne ikke alltid er snille, forklarer hun og oppfordrer alle foreldre til å åpne for samtaler med barna sine.