Ludvig Søgnen Jensen er lynrask på 100 m langrenn.
Ludvig Søgnen Jensen er lynrask på 100 m langrenn. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

På tide med 100 meter i verdenscupen, FIS?

Hvis FIS virkelig vil ha langrennssporten ut til folket, bør de ta en titt på det som foregikk i Östersund i dag.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Søndag formiddag tjuvstartet svenskene skisesongen med 100 meter sprint i Östersund. Store deler av den svenske langrennseliten stod på startstreken. Det samme gjorde de norske verdensrekordholderne Marte Nordlunde og Ludvig Søgnen Jensen, som til slutt endte på henholdsvis andre- og førsteplass.

Mens flere av verdens raskeste skiløpere startet dagen med å gå på ski, startet undertegnede hviledagen med å se 15 km klassisk fra sveitsiske Ulrichen i 1993. Der kunne en se to av FIS’ mest mektige menn, Vegard Ulvang og Jürg Capol, på en av langrennssporten ekte klassikere. For meg er det dette som ER langrenn, og i mine øyne er nøkkelen til å bevare interessen i første omgang å ta vare på sportens egenart.

Selv om jeg mener FIS gjør en stor feil når en ser det lave antallet distanserenn i årets terminliste, betyr ikke at man trenger å gå baklengs inn i fremtiden. Det går nemlig an å ha to tanker i hodet på én og samme tid, og det er her jeg mener langrennstoppene bør se på hva de holder på med i Östersund.

Skiskyting og show

Östersund er nemlig først og fremst kjent for sine skiskytterfester, der det bys opp til fest på stadionområdet. Det samme var tilfellet i dag, der både sponsorer, publikum og TV sørget for å tjuvstarte sesongen med raske fraspark. Her bør FIS lære av både skiskytterne og arrangørene i Östersund.

I mine øyne er det plass til både distanserenn, mellomdistanse og skikkelig sprint i dagens verdenscup. Nøkkelen til dette ligger i å lære av skiskytterne og hvordan de løser sine rennhelger, med konkurransene fordelt over flere dager.

Hvor tøft hadde det for eksempel ikke vært med klassisk sprint i Drammen torsdag, 100 meter på Karl Johan fredag og tre- og femmil i Kollen lørdag og søndag?

Flere renn til folket

Ved å arrangere flere renn på samme sted, vil det bli mer langrenn til folket, uten å øke reisebelastningen på utøvere, støtteapparat og media. Det vil også legges til rette for flere store profiler og tette dueller, som du kjenner igjen fra for eksempel friidretten.

Dette trenger på ingen måte å gå på bekostning av distanserenn og tradisjonell sprint, som heller ikke skal behøve å ødelegge for hverandre. Dagens terminliste gir for eksempel rom for at rennhelgene kan inneholde sprint fredag, distanserenn lørdag og en fellesstart (individuell eller stafett) på søndager, hvis FIS bare vil.

Hvorfor kan man ikke da legge sprinten torsdag ettermiddg, legge inn en showpreget 100 meter i nærmeste sentrum fredag kveld og så ta distanserennene på formiddagen i helgene? Da får alle typer utøvere noe å se frem til, og TV-seere og publikum enda flere renn å glede seg til!

FIS gjør seg selv en bjørnetjeneste når de innbiller seg at alle profilene skal delta i alle renn. Så liten er ikke langrennssporten, og da trenger man ikke tvinge utøverne inn i samme mal heller. Jeg har aldri hørt friidretten snakke om at Karstein Warholm og Sondre Norstad Moen helst skulle løpt samme løp, og det trenger heller ikke Ludvig Søgnen Jensen og Simen Hegstad Krüger å gjøre.

Dagens arrangement i Östersund har et stort potensiale og et tilhørende forbedringspotensiale når det gjelder å skape spenning, men viser like fullt at 100 meter gir langrenn en ny dimensjon. Yngre varianter av Ulvang og Capol viste seg fra en god side på Youtube-brukeren med det passende «GundeWassberg», men denne gjengen hører fortiden til. Ved å ta vare på fortiden og tørre å involvere fremtiden, tror jeg det skal være plass også til langrennssportens Usain Bolt!

NB! Dagens renn i Östersund endte med seier til forhåndsfavoritten Ludvig Søgnen Jensen på herresiden, til tross for at verdensrekordholderen slet med en skade i brystet. Blant kvinnene viste talentet Linn Svahn seg frem og vant like foran fjorårsvinneren Marte Nordlunde. En som imidlertid skuffet var Stina Nilsson, og jeg er helt sikker på at Maiken Caspersen Falla fulgte nøye med!