Stammingen ødela proffdrømmen

Avaldsnes-spiller Cecilie Pedersen (28) hadde tilbud fra de største ligaene i verden, men usikkerheten vant over drømmen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En smilende og sprudlende kvinne åpner døren til hjemmet i Haugesund.

Det er ikke lett å forstå at Cecilie Pedersen er en av mange som har kjent på tunge tanker i idretten.

Hun var en av de største talentene i norsk kvinnefotball. Pedersen ble tatt ut på landslaget som 18-åring, og scoret da Norge tok seg til EM-semifinale i 2009. Samme år vant hun også den norske Gullballen.

Stammingen ødela eventyret

Internasjonale tilbud strømmet på, men Cecilie takket nei til alle.

– Jeg har hatt tilbud fra Frankrike, Sverige, Kina og de fleste land som satset, forteller Pedersen til TV 2.

Men usikkerhet gjorde at proffdrømmen aldri ble virkelighet.

– Jeg sliter jo en del med stamming, og hvis du skal reise til utlandet og snakke et annet språk blir det enda vanskeligere. Snakking er jo en stor del av det å bli kjent med folk, og da tror jeg det hadde blitt mer et problem enn at det hadde vært gøy, sier hun.

– Angrer du?

– Nei, jeg gjør ikke det. For jeg vet ikke hvordan det hadde blitt.

Isteden ble hun værende i Avaldsnes, før hun tok én sesong hos LSK Kvinner.

Men det ble med den ene sesongen, før de trygge omgivelsene kalte henne hjem til Vestlandet i 2013. Samme år sa hun også nei til landslaget. Den lovende karriéren stoppet dermed på 37 kamper, og 13 mål.

– Hvis jeg fikk velge skulle jeg jo ønske at jeg ikke hadde stammet. Nå må jeg bare gjøre det beste ut av det, sier hun.

– Idrettsledere er mer opptatt av deg når du gjør det bra

I tillegg til stammingen har 28-åringen de siste to årene slitt med en uforklarlig skade, som ingen lege så langt har klart å hjelpe henne med.

– De tror det er noe som heter idrettsbrokk, men vi har ikke helt funnet ut av det. Jeg har vært til utallige leger og spesialister. Det er slitsomt, understreker hun.

Pedersen forteller at støtten fra hennes nærmeste familie har holdt henne oppe, men forstår at særlig skadesituasjoner kan føre til depresjon hos idrettsutøvere.

– Hvis man er skadet, og ikke har noe å holde på med ved siden av, er det en stor grunn til at man kan gå i kjelleren. Jeg føler også at idrettsledere er mer opptatt av deg når du gjør det bra. Når du er skadet blir du bare overlatt til fysioterapeuten, og glemt litt bort, hevder hun.

Nå etterlyser 28-åringen mer fokus på psykisk helse i klubbene.

– Jeg kjenner jo på det, og jeg kan jo tenke meg at det er en ting som trengs for andre som også går skadet lenge, avslutter Pedersen.