anmeldelse:

– Jeg skulle ønske at vi ble mer kjent med mennesket Freddie Mercury

– Rami Malek er kliss lik, både i utseende og fakter, og milevis fra «Mr. Robot», skriver TV 2s filmanmelder Camilla Laache.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Freddie Mercury ble et ikon og var en artist som hele tiden utfordret grensene. Filmen om han er derimot en helt ordinær fortalt historie.

Redder filmen

Det som redder filmen og hever den til en anbefaling er den ekstraordinære Rami Malek. Han er Freddie Mercury, i hvert sekund av filmen.

«Bohemian Rhapsody» starter med Queen og Freddie Mercurys entré på Live Aid-konserten på Wembley i 1985.

Deretter går vi tilbake i tid, til starten av Queen-eventyret. Vi treffer Freddy i 20-årene, når han fremdeles bor hjemme hos foreldrene utenfor London.

– Kronglete vei til lerretet

Han selger seg inn til bandet som frontfigur, med sang som treffer tonene, fra lavest til høyest, og som ryster deg langt inn i sjela. Historien om Queen blir raskt en suksesshistorie (i filmen litt for raskt), men Freddie Mercurys liv er langt fra problemfritt, og det er en kronglete vei fram til den legendariske konserten på Wembley.

Filmen har også hatt en kronglete vei til lerretet, med bytte av regissør mot slutten og utfordringer underveis med manus.

Glitrende rolle

I «Bohemian Rhapsody» blir artisten Freddie Mercury portrettert på et glitrende vis. Rami Malek er kliss lik, både i utseende og fakter, og milevis fra «Mr. Robot». Jeg skulle imidlertid ønske at vi ble mer kjent med mennesket Freddie Mercury.

KLISS LIK: Rami Malek har innstudert faktene og sceneopptredene til Freddie Mercury. Foto: Fox Film
KLISS LIK: Rami Malek har innstudert faktene og sceneopptredene til Freddie Mercury. Foto: Fox Film

Vi møter såvidt hans persiske familie, men får egentlig ikke noe grep om hvem Farrokh Bulsara var før han ble Freddie Mercury (eller hva som ledet han til å bli Freddy Mercury).

– Musikken er mer rørende enn hans historie

I «Bohemian Rhapsody» kommer vi ikke under huden på ham, og selv om vi er med på tøffe tak i livet hans, treffer det ikke helt. Vi er ikke nok med på hans vei til å finne seg selv. Musikken er mer rørende enn hans historie, selv om de to tingene er knytta sammen.

Dette er først og fremst en musikalsk reise. Nå synes jeg til gjengjeld at det er en god musikalsk reise, fra studioopptak til store arenaer (sørg for å velge en kino med god lyd!). Det er en stor fordel om man liker Queens musikk, i denne filmen er det egentlig et must. Og det er dette som trekker ned, om filmen hadde funka optimalt skulle den ha truffet folk uavhengig av musikksmak.

Terningkast 4