FORSKNING: Kreftregisterets statistikk for 2017 viser en økning i antall krefttilfeller, men kreftraten holder seg stabil.
FORSKNING: Kreftregisterets statistikk for 2017 viser en økning i antall krefttilfeller, men kreftraten holder seg stabil. Foto: Åserud, Lise / NTB Scanpix

I dette fylket får færrest nordmenn påvist kreft

I 2017 ble det påvist nesten 800 flere tilfeller med kreft i forhold til fjoråret. – Vil fortsette å være en økning i årene fremover, sier direktør for Kreftregisteret.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag presenterte Kreftregisteret sin statistikk for 2017.

Det ble påvist 33.564 nye krefttilfeller i Norge i 2017. Dette er en økning med nesten 800 tilfeller fra året før.

– Vi blir stadig flere eldre i årene som kommer, og derfor vil vi fortsette å se en økning i antall krefttilfeller, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin, til TV 2.

Det betyr derfor at kreftraten er stabil, og at det ikke har blitt mer vanlig å få kreft.

De vanligste kreftformene er prostatakreft blant menn, brystkreft blant kvinner, lungekreft og tykktarmskreft.

Statistikken tar også for seg hvilket fylke som får påvist flest krefttilfeller.

– Helse Vest har gjennom mange år hatt høyere kreftforekomst enn resten av landet, uten at vi har noen god forklaring på hvorfor, sier Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, i en pressemelding.

Det er særlig forekomsten av tarmkreft som er høy på Vestlandet.

– Tarmkreft er en velstandssykdom som vil si at den er forårsaket av en rekke livsstilsfaktorer. Dette kan være kroppsvekt, fysisk inaktivitet og det vi kaller for et vestlig kosthold, som vil si at vestlendingene spiser mye rødt kjøtt og lite fisk og fiber, sier Ursin til TV 2.

Men det er ett fylke som positivt skiller seg ut på kreftstatistikken for 2017. Nok en gang er det Finnmark som kommer best ut med færrest tilfeller av kreft.

Det som skiller Finnmark fra resten av landet, er at de har særlig lav forekomst av de vanligste krefttypene, spesielt føflekkreft.

– Det kommer av at finnmarkingene soler seg vesentlig mye mindre enn resten av landet, sier Ursin.