SJOKKET: Sorg og fortvilelse preger Pittsburgh etter at en antisemitt drepte 11 jøder i en synagoge. REUTERS/Cathal McNaughton
SJOKKET: Sorg og fortvilelse preger Pittsburgh etter at en antisemitt drepte 11 jøder i en synagoge. REUTERS/Cathal McNaughton Foto: Cathal Mcnaughton

Mellomvalget i USA:

– Nå tror 40 prosent at USA er på vei mot borgerkrig

Amerikanere er rystet over hatet som forgifter landet og debatten, når dagen for mellomvalget er i gang. De er splittet i hvem som har skylden i den økte polariseringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For få uker siden gikk en hvit mann inn i en butikk i Louisville, Kentucky og skjøt to tilfeldige svarte personer. Gjerningsmannen hadde forsøkt å ta seg inn i en kirke med en svart menighet, men feilet, skriver CBS.

Dagen etter ble det oppdaget en rekke rørbomber i posten i USA. Minst 14 hjemmelagde eksplosiver ble sendt til profilerte demokrater og Trump-kritikere rundt om i USA. Den antatte gjerningsmannen ble pågrepet i en bil dekket av politisk propaganda. Han var besatt av Trump og hadde et intenst hat til Trumps kritikere.

Lørdagen etter gikk en selverklært jødehater inn i en synagoge i Pittsburgh og drepte 11 jøder under en navneseremoni. Dette er det verste angrepet på jøder i amerikansk historie. Gjerningsmannen, Robert Bowers, skrev på sosiale medier at hvite amerikanere går mot utslettelse på grunn av jøder.

Ukene før mellomvalget i USA har polariseringen vært økende.

Symbolvalg

President Donald Trump har tatt kraftig avstand fra de hatefulle forbrytelsene, og oppfordrer alle amerikanere til å stå sammen mot hatet.

​– Det onde antisemittiske angrepet er et angrep på oss alle. Vi må stå sammen mot antisemittismens hatefulle gift, sa han på et valgmøte lørdag.

Men mange mener det er Trumps spisse retorikk som nærer dette hatet.

Hatkriminaliteten og hatretorikken har preget den politiske debatten forut for mellomvalget i USA, som gjennomføres tirsdag. Valget har blitt et symbolvalg for de to splittede partiene og debattklimaet i landet har blitt giftig.

Sammenligner USA med Rwanda

Senator Bill Nelson fra Florida, sammenligner det politiske klimaet i USA med situasjonen i Rwanda før folkemordet som drepte 800.000 mennesker på 90-tallet, skriver CNN.

Han mener man kan sammenligne polariseringen med en stammekultur fordi vi har to grupper som ikke vil ha noe med hverandre å gjøre, og hvor motsetningene har vokst til hat.

– Vi så hva som skjedde med hutuene og tutsiene i Rwanda. En million mennesker ble slaktet ned på noen få måneder. Vi må følge med å se hva som skjer her i landet, sa Nelsen.

Men hvem klandrer amerikanerne for den økende polariseringen i landet? Og hvilke konsekvenser frykter de dette kan ha?

En av fire frykter borgerkrig

New York Times siterer en meningsmåling utført av Simon Wiesenthal Center.

Den viser at mer enn 40 prosent av amerikanere tror landet er på vei mot en ny borgerkrig. Den gir også en pekepinn på hvem amerikanerne mener er ansvarlig for polariseringen.

I sommer gjorde et annet meningsmålingsinstitutt, Rasmussen Reports, en tilsvarende måling. Den viste også at amerikanerne blir mer splittet, og at tilliten til myndighetene er rekordlav, spesielt blant republikanere, selv om de sitter med makten.

I denne meningsmålingen svarte 31 prosent av de spurte at de tror USA kan gå inn i en ny borgerkrig innen de neste fem årene.

11 prosent av de spurte svarte at de tror det er svært sannsynlig, og kun 29 prosent svarer at de mener det er usannsynlig.

​Presidenten, media eller Kongressen

– Mer enn 80 prosent av de stemmeberettigede skylder enten på presidenten, «mainstream media» eller Kongressen, og skillet går nesten helt langs partilinjene, sier Rabbi Marvin Hier, som er grunnlegger av Simon Wiesenthal Center til New York Times.

Republikanere skylder hovedsaklig på det såkalte «mainstream media», dels på Kongressen. Demokrater skylder i hovedsak på Trump. Blant dem er tidligere president Barack Obama.

Ekspresidenten mener Trump har skapt et miljø som har gitt «åpenlyse, skamløse og gjentatte løgner» på et nivå man ikke har sett tidligere. Han har tidligere uttalt at han mener Trump setter demokratiet i fare.

– Hvis du er nødt til å vinne et valg ved å splitte folk, vil du være ute av stand til å styre dem. Du vil ikke være i stand til å forene dem senere, sa Obama under en tale i fjor høst.

Obama får overraskende nok støtte av den republikanske ekspresidenten, George W. Bush.

– Fordommene brer om seg. Politikken vår ser ut til å bli stadig mer preget av konspirasjonsteorier og fabrikasjoner. Fordommer og troen på den hvite rases overlegenhet er ikke forenlig med det vi amerikanere tror på, uttalte han, uten å nevne Trump ved navn.

Trump skylder som kjent på det han kaller mainstream media og «fake news», i en rekke twittermeldinger mandag.

– En veldig stor del av sinnet vi ser i samfunnet i dag er skapt av de falske og unøyaktige nyhetsmeldingene fra mainstream media, som jeg kaller fake news. Det har blitt ubeskrivelig ille og hatefullt. Mainstram media må rydde opp i oppførselen sin, FORT!, skriver presidenten på Twitter.