Kristin Fossheim
Kristin Fossheim

Det er ingen skam å snu

Kristin Fossheim er en av mødrene som er imot regjeringens forslag om å ytterligere utvide fedrekvoten: – Permisjonstiden er for mor hardt arbeid, ikke fri. La familien bestemme selv!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Et viktig prinsipp for likestiling mellom kjønnene må være det biologiske faktum at kjønnene ikke er like, ja i en TED-talk sa en kvinnelig lege følgende: Every cell has a sex

Derfor må det grunnleggende juridiske prinsippet være at det er forskjellen som skal tas vare på, ikke utviskes eller fornektes. Dette ble påpekt i artikkelen jordmor Hanne Weisser skrev i Morgenbladet i sakens anledning i sommer.

Stortinget må ta hensyn til følgende faktum: Mor går igjennom tre store hormonelle prosesser over et tidsrom på ett og et halvt år; ni måneders svangerskap, fødsel og en ammeperiode på et anbefalt helt år etter dette, altså nærmere to år. Skal hun da sitte tilbake som taperen når det kommer til antall uker i fødselspermisjon?

Permisjonsukene må speile den tiden som det tar å bære frem et barn, da kommer kvinnen også ut som vinner av antall uker. Noe annet kan ikke kalles likestilling, etter mitt skjønn. Det er fremdeles kvinnen som bærer frem barnet og ammer det.

Barnets beste

Barnet skal sikres en god start på livet. Mener virkelig Stortinget at det bare er å bytte ut mor ved seks til syv måneders alder, når barnet er i sin mest sårbare tilknytningsfase? Leger, psykologer, jordmødre og forskere er enige om at ved seks måneders alder starter barnet sin tilknytning til mor. Hvordan har Stortinget kommet frem til at det er i denne sårbare fasen at mor skal tvinges ut i arbeidslivet igjen?

Barnet er på dette tidspunktet fremdeles totalt avhengig av nærheten til mor, og av den livsviktige morsmelken. Å sende mor tilbake i arbeid nå er et stort feilgrep og dessuten et eksperiment. Kvinner har hatt omsorg for barn i tusenvis av år. Hvor er respekten for dette arbeidet?

Amming

Når barnet fødes skal melken komme i gang. Det betyr hyppige måltider og mye slit og store smerter for mor. Jeg har møtt mødre, inkludert meg selv, som syntes ammingen var verre enn fødselen. Melkeproduksjonen er på topp mellom fire og seks måneder og barnet er ikke avvent i syvende måned. Med brystspreng og fulle pupper betyr det lekkasjer og behov for at barnet skal være der og bli ammet. Er det nå mor skal tilbake i jobb? Tenk om mor er servitør? Eller flyvertinne, har hun da med mann og barn på flyet? Eller hun jobber offshore, skal mann og barn fraktes i helikopter til Nordsjøen? For egen del spilte jeg ikke en tone det året jeg fikk mitt første barn.

Jeg har hørt debatten på Dagsnytt 18 om at vi har for få kvinnelige toppledere, og dette er sagt i sammenheng med fødselspermisjon! Mener Stortinget at veien å gå for å få flere kvinnelige toppledere er å ta fra kvinner flere fødselspermisjonsuker?

Jeg tror det er skivebom å tro at ved syv måneder etter fødsel så er mor klar for å starte i jobb igjen, i mange tilfeller vil ikke dette la seg gjøre rent praktisk. Forslaget bærer preg av å være et skrivebordsforslag.

Dobbeltarbeid med full pupp

Hvilket syn på kvinner er det Stortinget har, som vil at hun i sitt livs største og mest sårbare øyeblikk skal ut i jobb, når den virkelige jobben er et levende barn med store behov rett fremfor henne, som trenger all hennes evne til kontakt og all hennes energi og sjel?

Dette forslaget betyr selvfølgelig dårligere økonomi for mor! Det betyr mange flere uker med ulønnet arbeid! På sikt vil det kanskje også føre til flere langtidssykmeldinger pga dobbeltarbeid.

Kvinner og karrierer

Kvinner tenker som mødre flest på sitt barns beste. Hvorfor vil Stortinget tvinge kvinner inn i et skjema, som mest av alt ligner på et Excel ark? Skal våre karrierer se like ut som mennenes? Er det ikke naturlig å tenke at karriere-ambisjonen kommer enten før eller den kommer sterkere på et senere tidspunkt eller når barna er blitt større? Må karriereambisjonen komme når barnet er syv måneder? Og hvorfor i all verden har vi ikke kommet dit at det er likelønn som er det viktigste tema i debatten om likestilling?!

Regn ut hva dette forslaget koster kvinner

Jeg vil se et regnskap som tar høyde for måneder med dobbeltarbeid og som viser hvor mange uker med lønn og opptjening av pensjonspoeng som kvinner vil miste pga ulønnet permisjon og som viser hvordan det blir for familier der det ikke går, rent økonomisk, når mor må ta ulønnet permisjon fordi hun vi være sammen med sitt barn. Vis oss hva sykmeldingene vil koste.

Gi mor et år og la henne fullføre ammingen etter nasjonale ammeråd. Gi far noen uker, men la fordelingen av permisjonsuker speile den tiden det tar å bære frem et barn. Det vil være grunnlaget for likestilling i dette spørsmålet. Permisjonstiden er for mor hardt arbeid, ikke fri. La familien bestemme selv!

Det er ingen skam å snu!