Leila krever oppreising fra staten etter pisking i Iran

PISKET: Staten trodde ikke på at Leila var dømt til piskeslag i Iran. Slik så hun ut etter utsendelsen.
PISKET: Staten trodde ikke på at Leila var dømt til piskeslag i Iran. Slik så hun ut etter utsendelsen. Foto: Privat
Mandag starter rettsaken Leila Bayat (37) har anlagt mot Utlendingsnemda (UNE) for å ha sendt henne tilbake til tortur i Iran.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er veldig viktig for meg at sannheten kommer fram, og at retten tror på meg, sier Leila Bayat til TV 2.

Bayat ble pågrepet av politiet for tvangsutsendelse til Iran på kvinnedagen 8. mars i fjor, etter åtte år i Norge. UNE mente hun hadde løyet til utlendingsmyndighetene om at hun kom til å bli pisket i Iran hvis hun reiste tilbake.

Bayat påstod at hun var blitt dømt til 80 piskeslag i 2007 for å ha drukket alkohol offentlig i Teheran, og dermed brutt sharialoven. UNE mente Bayat hadde fabrikert dommen for å få oppholdstillatelse da hun kom til Norge i 2009.

Fikk piskeslag

Det vakte stor oppmerksomhet da Bayat stod fram på TV 2 i september i fjor, og påstod at norske myndigheter hadde sendt henne tilbake til tortur i Iran.

Hun delte bilder av en rødflammet rygg for å bevise at straffen på 80 piskeslag var blitt gjennomført.

Etter sterk kritikk mot UNE fra flere hold ble Bayat invitert til et møte med den norske ambassaden i Teheran. Ambassaden skrev deretter en rapport, som konkluderte med at dommen på 80 piskeslag var ekte.

UNE, ambassaden og Bayats advokatfirmaet Tveter & Kløvfjell aksjonerte raskt for å få henne tilbake til Norge igjen. 13. oktober i fjor landet Leila på Gardermoen, lettet over å kunne gjenforenes med sønnen Mani (14) i Steinkjer. UNE trakk deretter utvisningen, men opprettholdt asylavslaget.

Bayat fikk i stedet innvilget midlertidig oppholdstillatelse i tre år. UNE la til grunn at dette var det beste for sønnen hennes, som hun ble skilt fra da hun ble sendt ut av Norge.

Bayat nøyer seg ikke med å ha fått innvilget familiegjenforening, og går rettens vei mot Utlendingsnemda for å få vedtaket om å utvise henne til Iran kjent ugyldig.

Forbud mot tortur

Bayat krever oppreisning og erstatning fra staten for brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 3, FNs torturkonvensjon artikkel 3 om forbud mot tortur, og den norske Grunnlovens paragraf 93 som sier at ingen må utsettes for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell påstår det var godt dokumentert på forhånd at Bayat risikerte å bli utsatt for pisking. Det går fram av sluttinnlegget som er sendt til Oslo tingrett.

De anklager UNE for å ha brutt FNs barnekonvensjon da familien ble splittet, og mener Bayat aldri skulle ha vært skilt fra sønnen. Bayat kom sammen med sønnen til Norge da han var 5 år gammel.

Advokat Preben Kløvfjell fører saken i retten for Bayat med bistand fra professor Mads Andenæs, som er ekspert på menneskerettigheter

UNE må behandle den opprinnelige asylsaken på nytt igjen, krever de.

Tre sakkyndige skal vitne på Bayats side, blant dem den internasjonalt anerkjente menneskerettsadvokaten Mohammad Mostafaei. Blant de seks andre vitnene på Bayats side er den norskiranske journalisten Leila Sadaati.

– Ikke grunnlag for erstatning

Regjeringsadvokat Erik Bratterud, som fører saken for staten holder på sin side fast ved at UNEs vedtak i saken er riktige og gyldige.

Han viser til UNEs begrunnelse om at Bayat ikke risikerer forfølgelse eller annet som gir grunnlag for flyktningestatus.

Utvisningsvedtaket har ikke lenger noen betydning, framholder regjeringsadvokaten i sluttinnlegget som er sendt tingretten.

Regjeringsadvokaten tilbakeviser brudd på barnekonvensjonen og menneskerettighetene, og skriver at Bayats forklaring om å ha blitt idømt piskestraff i 2007 ikke kan legges til grunn, og at Staten under enhver omstendighet ikke kan ikke kan bebreides for å ikke ha lagt forklaringen hennes til grunn.

Det er verken grunnlag for oppreisning eller erstatning, ifølge regjeringsadvokaten.

Bratterud stiller på sin side med tre vitner fra UNE og et vitne fra Landinfo, som gir råd om blant annet forfølgelse i ulike land i verden.

Oslo tingrett har satt av fem dager til saken.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook