Dette er den svenske hockeysjefens råd til Norge

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sverige har 69 spillere i NHL, Danmark har 7 og Norge har 2.

Noe må våre nordiske naboer gjøre bedre enn oss, og generalsekretæren i Det svenske ishockeyforbundet mener at det viktigste Norge kan gjøre er å bygge flere ishaller.

– Jobb steinhardt for å få flere isflater, sier Tommy Boustedt, generalsekretær i Det svenske ishockeyforbundet.

NHL:

National Hockey League (NHL) er verdens mest prestisjetunge ishockeyliga. NHL består av 31 Nord-Amerikanske lag. 24 fra USA og 7 fra Canada. Kilde: www.nhl.com

– I store deler av Norge finnes det ikke en eneste ishall. Samle norsk hockey og bestem hva som skal gjøres. Se deretter til å få det gjort og ha tålmodighet, sier svensken.

Har sju ganger så mange haller
Norge har 48 ishaller, mens de gul-blå har 360. Norske hockeyprofiler er enige med svensken og mener at mangelen på isflater står øverst på lista for å få frem flere gode spillere.

– Jeg mener at om vi skal bli bedre, må vi ha flere ishaller. Stort sett alle ishallene har sprengt kapasitet. Viljen til å drive med hockey i Norge er stor så vi må spre oss til andre steder enn Østlandet og Stavanger, sier TV 2s hockeyekspert Erik Follestad.

– Leter etter smutthull for å slippe unna straff

Landslagssjef Petter Thoresen mener at bygging av flere haller kan gjøre at flere begynner og fortsetter med ishockey.

– Hva skal til for å gjøre hockey mer attraktivt for barn og ungdom i Norge?

– Vi må gi dem et enda bedre tilbud og det hadde selvfølgelig hjulpet med litt bedre og flere treningsmuligheter. Å slippe at unge utøvere må trene fra kl. 19-20 på kvelden fordi det er da isen er ledig. Vi trenger flere treningsanlegg så vi kan ta imot barn, sier Thoresen.

Han fortsetter med å fortelle at ishallene er ganske tøft belastet og at en økning av jenter som spiller de siste årene også har vært med på å øke trykket.

– Det skal alltid være prestisjeprosjekter
Follestad synes at det er synd at det ikke bygges flere haller av enklere standard.

– Når det skal bygges haller i Norge, så skal det være så fint og flott. Det skal alltid være prestisjeprosjekter. Det er ikke veien å gå. Det er veien å gå for topplagene når de skal spille GET-liga-kamp, sier Follestad.

Han mener at vi har mye å lære av Sverige når det kommer til anleggsbygging.

– Hvis du reiser rundt i Sverige, så ser du bittesmå byer som har en låve med isflate, uten tribuner, men det er nok til å få folk inn i hockeyen.

En annen kultur
– I Sverige er terskelen for å drive med hockey en helt annen. Man kan sammenlikne det litt med å spille fotball som liten i Norge. I Sverige spiller nesten alle fotball om sommeren og hockey på vinteren. Når man har mange flere som driver med det, så blir kompetansen mye bedre. Det er flere om beinet så det er mange flere å velge av, så da får de bedre spillere enn oss, sier Follestad.

Den svenske hockeysjefen forteller om hva de gjorde da talentutviklingen gikk dårlig i 2002.

EN AV FLERE: Elias Pettersson, t.h., er en av Sveriges nykommere i NHL denne sesongen. 19-åringen har så langt scoret 9 mål for Vancouver Canucks. Foto: Darryl Dyck

– Vi samlet 100 eksperter fra Hockey-Sverige og gjennomførte en juniortemautredning. Da fant vi ut at vi var nødt til å forbedre virksomheten på mange områder. Det ble til 100-lista med 100 konkrete tiltak som skulle gjennomføres. I flere år har vi jobbet med å gjennomføre tiltakene og implementere dem i den vanlige virksomheten, sier Boustedt.

Follestad mener at kulturen og størrelsen på idretten i Sverige gjør at de har flere muligheter for å utvikle gode spillere.

– Det er en helt annen kultur der. Det er en av de største idrettene de har og det blir bevilget mye penger både fra det offentlige og det statlige for å drive med hockey og bygge haller.

Vet ikke hvorfor danskene er bedre
Ekspertene synes derimot at det er vanskeligere å forklare hvorfor danskene gjør det bedre enn Norge.

– Danmark har omtrent like mange spillere og haller som Norge, men likevel har de mer enn tre ganger flere spillere i NHL. Hvorfor har de så mange flere?

– Det er vanskelig å si, synes jeg. De som har blitt proffe har dratt tidlig ut og stått i det selv om de møter litt motgang og utviklet seg videre, sier landslagssjef Thoresen.

– Jeg har ikke så mye greie på hva danskene gjør, men jeg ser jo at de har flere NHL-spillere enn Norge, fortsetter han.

Flere norske spillere har også dratt ut tidlig, men færre har lyktes med å nå helt opp til den øverste ligaen.

– Det har vært litt opp og ned med de som drar på hockeygymnas i Sverige. Det er ikke alle som tar neste skritt i Sverige til å etablere seg videre på eventuelt svenske lag og videre derfra. Jeg vet ikke hvor mange prosent dansker som drar ut sammenliknet med norske, men vi ser jo at det er mange som kommer hjem etter skolegang og ikke nødvendigvis har utviklet seg så mye. Noen ganger kan man risikere å bli degradert på svenske hockeylag etter andre året på gymnaset.

Også Follestad synes at det er vanskelig å svare på hvorfor Danmark har flere spillere på det øverste nivået.

Tredje Rangers-seier på rad etter knallkamp av Lundqvist

– Mange av de danske spillerne har dratt ut tidlig, enten til Sverige eller til juniorhockey i Canada og USA, det har funket for de, men det har jo ikke funket for norske som har gjort det. Det er utrolig vanskelig å si altså. De har vel truffet bra de som har spilt hockey da. Norge og Danmark er jo to land med ganske få hockeyspillere, men vi treffer på noen og de treffer på flere.

Flere haller på vei
President i Norges ishockeyforbund og stortingsrepresentant for Høyre Tage Pettersen sier at de jobber med både anleggspolitikk og prioriteringen av spillemidler for å få flere ishaller i Norge, men at det kan være vanskelig å nå igjennom hos kommunene.

– Ute i kommunene har idrettsrådene mye makt med tanke på prioritering av anlegg. Utfordringen blir på de stedene hvor vi ikke er representert i et idrettsråd. Da blir det også en mye lenger vei for å komme på prioriteringslistene når nye anlegg diskuteres, sier Pettersen.

Han mener også at prislappen på ishaller gjør at flere kommuner velger dem bort.

– Vi vet jo at isanlegg og svømmeanlegg er blant de mest kostbare anleggene å bygge og drifte. Vårt virkemiddel er å sørge for at inngangsprisen for en kommune blir lavest mulig.

Pettersen forteller at de prøver å få flere kommuner til å lage uteløkker der kommunene bare trenger et flatt areal.

– Det blir et lavtelskertilbud for å få flest mulig unger til å ta å ta på seg skøyter, for det er der det egentlig starter, sier han.

– Kommer det noen flere ishaller snart?

– Jeg er trygg på at det kommer flere haller. Så er spørsmålet er hvor mange vi klarer å få til. Bare i disse dager er det fire-fem haller under bygging, prosjektering eller som er vedtatt. Vi jobber også konkret med prosjekter andre steder så jeg tror at det vil være en 10-15 nye ishaller i Norge i løpet av noen år, men vi er fortsatt langt bak Sverige i antall, sier Pettersen.