#

2SITERT

Har livet blitt en psykisk lidelse?

Har livet blitt en psykisk lidelse?
Foto: www.ganeshfoto.no
«En sykeliggjøring av livets motbakker hjelper ingen», skriver Linn Wiik.

Det virker som om det har gått inflasjon i psykiske lidelser. På sosiale medier og blogger har det blitt like vanlig å stå frem med en psykisk lidelse som å reklamere for den siste høstmoten. Diagnosen har blitt det nye tilbehøret.

For har du en diagnose, blir du liksom litt mer spesiell. Bare den ikke er for heftig. Litt angst eller depresjon er greit, men paranoid schizofren er det ingen som har lyst til å være.

Nesten hver dag leser vi om barn og unge som har det vondt. Som ikke takler presset i hverdagen og som utvikler angst eller depresjon. Det blir grundig utredet og belyst, og vi får rapporter og debatter og leserinnlegg om de unges dårlige psykiske helse.

De siste årene har det også vært en dobling i andelen unge jenter som får foreskrevet resept på antidepressiva. Vi har til og med en prinsesse som akkurat har skrevet en hel bok om det som fremstår om det som en helt ny og kreativ diagnose: Høysensitivitet.

Men kan det stemme at det er så mange som er syke? Eller kan det være at endel av det vi nå kaller psykisk sykdom egentlig bare er livet?

For noen år siden tok fastlege Gisle Roksund et oppgjør med det såkalte diagnosesamfunnet. Han slo alarm om et moderne psykiatri i krise, hvor det som før var maur i rumpa har blitt til ADHD og det som tidligere var å være sjenert har blitt til sosial angst. En utvikling han mente både legemiddelindustrien og psykiatrien tjener penger på. Det skapte enorme reaksjoner. Noen mente han ikke tok folks sykdommer alvorlig, men mange var også enig med han.

I sin nyeste rapport om psykisk helse i Norge, finner ikke Folkehelseinstituttet noen holdepunkter for at utbredelsen av psykiske lidelser øker i den voksne befolkningen. Men de observerer derimot «en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager».

Legemiddelbruk og diagnosebruk går altså opp. Og det er en økning i selvopplevde problemer. Men forskerne vet ikke om det er økning i reell sykelighet. Eller hva som er den reelle forekomsten av psykiske lidelser. Ifølge folkehelseinstituttet har en slik befolkningsundersøkelse aldri blitt gjort i Norge.

Endel av undersøkelsene vi har rundt hvordan barn og unge har det, er basert på hva de selv oppgir av opplysninger om egen helse. Da er det bekymringsfullt hvis beskrivelsen av vanlige følelser har blitt borte fra vokabularet deres. Hvis de kaller det angst når de er redde og tror de er deprimerte hvis de er lei seg.

Det er vanskelig å være tenåring. Og det kan ofte være tungt å være voksen også. Men en sykeliggjøring av livets motbakker hjelper ingen.

Jeg mener ikke at vi ikke skal ta psykisk syke på alvor. Tvert imot mener jeg det er en fare for at vi overser dem som faktisk er syke og trenger hjelp. At de drukner i havet av påståtte og påtatte diagnoser.

Åpenhet er viktig, å snakke om ting er viktig, å dele er viktig. Men det er også viktig å forstå at endel følelser bare er helt vanlige reaksjoner på helt vanlige opplevelser.

Det kan være vondt når livet ikke svarer til forventningene, men sykt er det ikke. Det er rett og slett bare en del av livet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook