slik jobber blodspor-ekspertene:

Så enkelt ser Kripos-ekspertene forskjell på vold og en ulykke

ÅSTED NORGE (TV 2): Når blodsportolkerne fra Kripos rykker ut til et åsted, handler det om tyngdekraft, matematikk og fysiske lover.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På et bord står en liten bøtte griseblod, kjøpt i dagligvarebutikken. Blodet brukes normalt til matlaging, men denne gangen er det brukt til å lage et åsted.

Blodsportolkerne fra Kripos skal vise oss hvordan de jobber.

Kripos laget et åsted for Åsted Norge. Mengden blod på den største flekken viser at området på kroppen allerede må ha vært blodtilsølt, ettersom det første slaget avgir mindre blod enn de påfølgende. Flekken til høyre, formet som en slags ujevn stripe, stammer fra hår og er en såkalt passiv blodflekk.
Kripos laget et åsted for Åsted Norge. Mengden blod på den største flekken viser at området på kroppen allerede må ha vært blodtilsølt, ettersom det første slaget avgir mindre blod enn de påfølgende. Flekken til høyre, formet som en slags ujevn stripe, stammer fra hår og er en såkalt passiv blodflekk.

Ser forskjell på ulykke og vold

For blodsporekspertene er det som regel lett å se forskjell på en voldshandling og en ulykke. Det handler om blodbildets mengde og kraft.

– Fra et ulykkesåsted vil du ikke få den store energien i et blodbilde som vi har her, sier Audun Kolstad og peker på den største flekken på veggen og den omkringliggende blodspruten.

Blodbildet viser nemlig at en kroppsdel som allerede blør, har blitt tilført mer vold. Det første slaget eller sparket vil avgi langt mindre blod enn de påfølgende voldshandlingene.

Griseblod og menneskeblod har en konsistens som ligner mye på hverandre. Foto: Åsted Norge
Griseblod og menneskeblod har en konsistens som ligner mye på hverandre. Foto: Åsted Norge

Viktige elementer i en blodsportolkning er fornærmedes og siktedes skader, blodforekomsten på offerets og siktedes klær, blodforekomstene på slagvåpen eller slagredskap, DNA-resultater og endringer gjort på åstedet.

De deler også opp i aktive og passive blodspor. De aktive er knyttet til en voldshandling, de passive er den etterfølgende årsaken.

Sentrale spor

Geir Hansen, som er fagleder for blodsportolkerne på Kripos, viser oss også en genser fra en ekte voldshandling hvor blodflekkene trolig vil få stor betydning i rettssaken.

Blodsporene på en genser forteller at personen som hadde den på seg befant seg svært nær voldshendelsen. Foto: Åsted Norge
Blodsporene på en genser forteller at personen som hadde den på seg befant seg svært nær voldshendelsen. Foto: Åsted Norge

Sammen med Audun Kolstad har han konkludert med at den er full av små sprutflekker. Bloddråpenes størrelse og plassering tilsier at den har vært på en menneskekropp nær voldshendelsen.

– Små dråper flyr ikke veldig langt i lufta, de stoppes av luftmotstand. Det vil si at her står du ikke 5-10 meter unna, her er du tett på, forteller Audun Kolstad.

Disse fire politioverbetjentene i Kripos leser blod på en måte som kan få stor betydning i volds- og drapssaker. Fra venstre: Audun Kolstad, Arvid Bjelkåsen, Geir Hansen og Ole Jørgen Hoff Johansen.
Disse fire politioverbetjentene i Kripos leser blod på en måte som kan få stor betydning i volds- og drapssaker. Fra venstre: Audun Kolstad, Arvid Bjelkåsen, Geir Hansen og Ole Jørgen Hoff Johansen.

Selv om de ikke kan fastslå at eieren av genseren har slått, mener de at han vite hva som har skjedd.

Matematikk og fysiske lover

På det fiktive åstedet viser også blodsportolkerne hvordan de kan se at en åpen skapdør må ha vært lukket under selve voldshandlingen. Dét avslører blodflekkenes form.

Blodflekkene på utsiden av skapdøren er nemlig trillrunde, som betyr at blodspruten har truffet fra en nittigraders vinkel. Det passer overens med det største blodbildet på veggen. Hadde døren vært åpen ville blodspruten truffet fra en flatere vinkel og vært avlange. Dermed kan blodflekkene fortelle om rekkefølgen på ting.

– Det kan være en eller annen form for gjennomsøking etter hendelsen. Vi vet jo ikke motivet, men det er ingen tvil om at skapdøren var lukket, sier Audun Kolstad.

Blodsportolkerne har tegnet opp streker på veggen og funnet et krysningspunkt. Sammen med bloddråpenes plassering, lengde og bredde har de regnet ut hvor i rommet offeret befant seg. Foto: Åsted Norge
Blodsportolkerne har tegnet opp streker på veggen og funnet et krysningspunkt. Sammen med bloddråpenes plassering, lengde og bredde har de regnet ut hvor i rommet offeret befant seg. Foto: Åsted Norge

Ved hjelp av komplisert matematikk kan de også finne ut hvor i rommet de tenker at offeret befant seg under hendelsen. Her bruker de bloddråpenes plassering, krysningspunkt, lengde og bredde for å regne ut avstanden mellom blodspruten på veggen og offeret.

Kan ha stor betydning

Blodsportolkning oppstod i USA på 1970- og 80-tallet og har kommet til Europa og Norge de senere årene. De fire blodsportolkerne på Kripos har sin utdannelse fra USA eller Nederland og driver fortløpende testing for å bli bedre. I tillegg har alle lang erfaring fra etterforskning og åstedsundersøkelser.

– Blodsportolkning er for de spesielt interesserte, men det er utrolig fascinerende å kunne gi en forklaring på en hendelse ut fra blodspor på åstedet sammenholdt med klærne som er veldig sentrale, forteller Geir Hansen.

Selv om blodsporene ikke kan si alt, kan de både brukes til å ettergå en forklaring eller få stor betydning sammen med annen etterforskning. Derfor tilstreber blodsportolkerne alltid å jobbe to og to sammen for å unngå feiltolkninger, forteller Geir Hansen.

– Det handler om rettssikkerhet. Dette kan være helt sentrale spor som kan bli avgjørende for om en person blir domfelt og satt i fengsel i mange år.